Jeg får ofte henvendelser fra frustrerte spesialist og lederkandidater som ila de siste månedene har mistet jobben innenfor oljebransjen. Jeg setter pris på kontakten og til syvende og sist er det slik at jeg heller mottar for mange kandidater enn for få. Hvem vet, plutselig så har jeg og mine kunder noe som kan være relevant for dem

 stressDet er forståelig nok mye frustrasjon hos dem som opplever oppsigelser. Jeg noterer meg at mye av denne frustrasjonen er rettet mot oss Hodejegere som ila de siste årene har ringt dem dag ut dag inn for å tilby interessante stillinger hos våre kunder. “Neida, nå er ikke Hodejegerne interessert i dem lengre, det er jo så få stillinger der ute”!  Takk, men nei takk, liksom.

Det er ikke nødvendigvis noe å utsette på Hodejegere med slike holdninger. Til syvende og sist så arbeider vi «på vegne av kunde» og da må vi forholde oss til det. Samtidig så kan man kanskje også argumentere for at slike holdninger er noe naive. Selv om oss Hodejegere, som alle andre, gjør det vi gjør for å tjene penger, er det vel også noen av oss som også er litt opptatt av å kunne yte en god tjeneste for andre mennesker? Det er nettopp av den grunn at jeg som Hodejeger ikke sier “takk men nei takk”. Jeg velger helle så si: “Tusen takk og ja takk”

I september fikk jeg en henvendelse fra en frustrert, men svært hyggelig dame fra Stavanger. Hun hadde nylig mistet jobben som prosjektleder for et stort Oljeserviceselskap i Stavanger og var på utkikk etter nye utfordringer. Hun hadde brukt dag etter dag på å lete etter ledige stillinger som passet hennes profil, men nei, det var ingenting der ute.

Dessverre, opplevde hun også at svært få Hodejegere var interessert i å prate med henne. En uformell prat / kaffeprat, ikke tale om! Litt merkelig synes hun ettersom de hadde vært svært så interessert i henne de siste fem årene… Når hun kom til meg på listen over hodejegere så var det ikke nødvendigvis for at jeg er så “kjempe snill og skal redde alle arbeidsløse” at jeg valgte å snakke med henne, men jeg satt med en følelse av at det kunne være i min interesse å slå av en prat med henne. Hun var jo veldig hyggelig, så uansett hvordan det gikk så ville jeg i hvert fall få noe ut av det.

Vi hadde både en, to, tre og fire kopper kaffe
Vi møttes for en kaffe som ble til to, tre og fire kopper, på Tvedt Senteret på Forus. Flere av mine kunder har så langt ikke merket så mye til det som nå skjer innenfor oljeindsutrien så jeg hadde faktisk et håp om at vi kunne finne en god og interessant stilling til henne. Det vare bare et problem: Hun hadde jo ikke noe erfaring fra disse områdene. Krise!!!  Hun var 100% Topside og mine kunder er stort sett innenfor Subsea, Brønnservice og G&G. Da måtte vi vel bare legge dette på is? SELVFØLGELIG IKKE.

Over den fjerde kaffekoppen ble vi enige om at jeg skulle ta kontakt med bedrifter som var bekjente av meg. Hun laget en flott og profesjonell CV og arrangerte i tillegg samtaler mellom meg og hennes referanser. (Fire referanser totalt og de var helt fantastiske). Det var nesten slik at det ikke var noe jobb igjen for meg å gjøre. (Takk skal du ha. Du vet hvem du er)

Så raskt referansene var på plass så var det bare en ting å gjøre: Ringe bedriftene. Jeg hadde hyggelig samtaler med dem alle hvor jeg fortalte om bakgrunnen til kandidaten og hvorfor vi, henne og hennes referanser mente at bakgrunnen kunne passe inn hos nettopp dem. Tilbakemeldingene var i utgangspunktet svært positive og alle var enige om at en erfaren prosjektleder nødvendigvis ikke trenger en dyp tekniske forståelse for å kunne utføre en god jobb. Det viktigste var at hun var flink med mennesker og at hun kunne lede prosjekter med bind foran øynene.

Av de åtte bedriftene vi tok kontakt med så var det ingen som hadde utlyst relevante stillinger. Uavhengig av dette så valgte seks av bedriftene å invitere henne inn for en prat. Hvorfor? De tenke opportunistisk, de så en mulighet og de beviste at det er en grunn til at de sitter i gode leder eller HR stillinger per i dag; De er nemlig flinke til å se potensialet i mennesker. Så gøy! Frustrasjonen, frykten og «gi opp holdningen» som hun hadde tidligere var nå gått over til følelsen av spenning, håp og glede. I løpet av de neste fem dagene så hadde hun hatt seks hyggelige, informative og interessante møter med bedriftene.

Nå er det en ting å ha uformelle kaffemøter med arbeidsgivere som i bunn og grunn ikke har noen ledige stillinger, men det hjelper ofte svært lite for den arbeidssøkende. Det blir litt sånn møte “for the sake of it” liksom. Det er nok i hvert fall slik mange av oss tenker. Det betyr ikke at det er slik. Det forstod kandidaten og det forstod også bedriftene.

Allerede uken etter ble hun bedt om å komme inn på annengangsintervju med to av bedriftene. Hun hadde så vidt satt seg ned på sofaen med en god kopp kaffe etter siste intervju før jeg ringte henne med følgende nyhet: De ønsker begge å komme med et tilbud til deg.

Du har kanskje klart å gjette deg fram til hva hun gjør den dag i dag? Ja, helt riktig! Hun er i andre uke med ny arbeidsgiver. Hun får nå videreutvikle seg innenfor en helt ny del av oljeindustrien og arbeidsgiver har fått en kandidat som har egenskaper og kompetanse de ikke hadde i bedriften tidligere. “Win Win situation” for alle parter.

Det var svært så interessant å få mulighet til å arbeide med denne kandidaten og selvfølgelig også de åtte bedriftene som vi hadde dialog med. Jeg er helt sikker på at kandidaten holder samtlige av bedriftene i høy verdi og samtidig snakker svært så positivt om dem i framtiden. Slik «branding» er noe man ikke får gratis i disse dager.

DET BESTE AV ALT: Til dere som er på utkikk etter en ny jobb i oljeindustrien, så sier jeg en ting: Lykke til, det vil ordne seg. Ikke vær redd for å prøve nye metoder, ikke vær redd for å finne din kreative side, og like viktig, ALDRI GI OPP. Jeg håper samtidig at mange av mine gode kolleger i Rekrutteringsbransjen også ser muligheten hos kandidater som kontakter dem, og åpner dørene selv om man kanskje ikke har den perfekte stillingen for kandidaten. Kanskje du som Hodejeger føler det er på tide å gi noe tilbake til kandidatene i markedet? De kandidatene som vi har “tjent” så godt på i mange år nå! Om ikke det er tilfellet så kanskje du i det minste forstår at du kan tjene penger på dette. Om ikke det heller er tilfellet, så er jeg svært fornøyd hvis disse kandidatene kun kommer til meg og OG-S. Det er jeg helt sikker på også er tilfellet for mine kunder.

Takk for hyggelig samarbeid (you know who you are) og lykke til videre.

PS. Det som er spesielt gøy med dette tilfellet og som gjør dette til min favorittansettelse i 2014, er at dette var en kandidat som hadde mistet jobben på grunn av nedbemanningen innenfor oljeindustrien, men som raskt kom tilbake i arbeid igjen. Det viser at det er muligheter for alle. Det viser at frustrasjon og frykt bør kastes bort og at man heller må fokusere på kreativitet, håp og positive tanker. Da er det også en mulighet for deg.

 


One thought on “Solskinnshistorie fra oljeindustrien og rekruttering

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s