Tankevekker til oss arbeidsgivere

Trine var nervøs med tanke på jobbintervjuet i morgen. Hun hadde vært uten arbeid i snart fem år og fryktet at hennes tidligere problemer ville være en avgjørende faktor i at hun ikke ville bli tilbudt stillingen. Nervøsiteten klarte hun heldigvis å overvinne, men dessverre viste det seg at Trines tidligere problemer var et nåværende problem for den potensielle arbeidsgiveren.

Trine ønsket ikke en høy lønn, lang ferie, en flott kantine, gode frynsegoder eller en lovende karrierestige. Alt Trine ønsket var en ny mulighet og en jobb.

Det fikk hun ikke.

Arvid ble spurt følgende i jobbintervjuet: “Vi ser at du har en periode på 6 år hvor du ikke var i arbeid. Hvordan forklarer du dette”? Arvid tenkte litt nærmere på dette. Skulle han være ærlig og håpe på forståelse, eller skulle han komme opp med en løgn som var både logisk og betroende? Han bestemte seg for at ærlighet varer lengst:

«Jo, det har seg slik at jeg hadde en tøff periode med psykiske problemer som dessverre gjorde at jeg ikke kunne være i arbeid. Jeg har de siste årene arbeidet tett med psykolog i tillegg til å ta medisiner. Jeg er glad for at jeg nå er helt frisk og klar for å fortsette min karriere.

Arvid fikk aldri muligheten til å fortsette karrieren sin. Slik den potensielle arbeidsgiveren så det så var Arvid en svak person. Det at han var helt frisk nå var ingen garanti for at han ikke skulle få et tilbakefall en gang i framtiden…

Arvid ønsket ikke høy lønn, god pensjon, firmahytte på fjellet eller flotte firmafester.  Alt Arvid ønsket var en ny mulighet og en ny jobb.

Det fikk han ikke.

Amalie var nettopp ferdig med ingeniørutdannelsen. Som 43 åring var dette noe senere enn de fleste andre studentene, men lysten og motivasjonen på å starte en ny karriere var det ingen som kunne si noe på. I tillegg til utmerket referanser fra universitet hadde hun sikret seg topp karakterer, ja faktisk bedre enn noen av de andre studentene. Dette skulle bli en ny start for Amalie.

Dessverre var det slik at Amalie hadde en fortid hun overhodet ikke var stolt av. Rusmisbruker, prostituert og en lokal fengselsfugl, ja det var en god beskrivelse av den «tidligere» Amalie. Selvfølgelig var dette noe hun ikke var stolt av, men det som har vært har vært, tenkte hun. Amalie følte seg sterkere og mer sulten en noen gang. En ny start var det ikke. Den hadde begynt da hun startet på studiene for 4 år siden. Men en god fortsettelse på hennes «nye liv», ja det skulle det bli.

Slik gikk det dessverre ikke. Amalie fikk jobbintervjuer i fleng, ja faktisk flere enn noen andre av studentene fra hennes kull men arbeid, det fikk hun dessverre ikke. Et raskt søk på sosiale medier og et raskt søk på nyhetsarkivet til lokalavisen, ja det var alt som skulle til for å ta beslutningen om at super studenten Amalie ikke var noe å satse på.

Amalie ønsket ikke en høy lønn, den beste arbeidsgiveren med de beste kollegene, sponset treningssenter eller fleksitid. Alt Amalie ønsket var en ny mulighet og en jobb.

Det fikk hun ikke.

Mange mener det er en klisje at mennesker fortjener en ny mulighet eller «a second chance». Vi får mene hva vi mener, men det er oss som arbeidsgivere som virkelig kan hjelpe mennesker som Amalie, Arvid og Trine. Som arbeidsgivere har vi en enorm mulighet til å gi nytt håp til mennesker som trenger det. Som arbeidsgivere har vi en mulighet til å gi mennesker «a second chance», og det helt uten at det skal få negative konsekvenser for oss selv eller vårt firma. Dessverre er det alt for enkelt å tenke risiko og dessverre er det altfor mange av oss som tenker slik. Av den grunn så hadde det vært svært så positivt om vi ved neste ansettelsesprosess tenkte litt på følgende:

• Har vi rett til å dømme og vurdere kandidater kun basert på hva som har skjedd tidligere i deres liv og deres tidligere erfaringer?
• Ville det kanskje være vel så fornuftig og evaluere hva potensielle arbeidstakere kan gjøre for oss i framtiden i motsetning til hva de har gjort i fortiden?
• Er det virkelig noe som tilsier at Trine, Arvid eller Amalie ikke kan være vel så gode arbeidstaker som andre kvalifiserte mennesker?
• Er noe som bør tilsi at vi i mennesker som Trine, Arvid og Amalie vil finne egenskaper og erfaringer som ikke bare er unike, men som virkelig kan komme godt med i vår bedrift?

Selvfølgelig er det en risiko med å gi folk som Arvid, Trine og Amalie «a second chance». Vi kan aldri være sikre på hva som vil skje i framtiden, men det er en risiko rundt hver en ansettelse, uavhengig av kandidatens fortid.

Som arbeidsgiver har vi ikke noe plikt til å hjelpe dem som virkelig trenger oss. Vi har heller ikke en plikt til å ta veledige beslutninger. Som arbeidsgiver har vi derimot en plikt til å gjøre gode og riktige beslutninger og ved ansettelser så er ikke gode beslutninger nødvendigvis basert på å dømme potensielle kandidater og deres fortid. Gode beslutninger er å ansette de kandidatene som vi mener vil være de som kan styrke firmaet, avdelingen eller teamet på best måte i framtiden.

Dessverre er det for sent for både Trine, Arvid og Amalie. Det var ingen firmaer som klarte å se potensialet i dem, men kun firmaer som klarte å se risikoen. Heldigvis er det ikke for sent for en rekke andre kandidater. Kanskje slike kandidater er de kandidatene som virkelig kan ta ditt firma eller avdeling til nye høyder? Kanskje en eller flere av dem vil være den neste «stjernen» i teamet ditt? Og skulle det vise seg at denne personen ikke ble stjernen på teamet så er sannsynligheten stor for at du som arbeidsgiver vil ha sikret deg en ansatt med stor arbeidsvilje, lojalitet og ikke minst erfaringer fra livet som ikke kan kjøpes eller læres.

Kanskje dette er noe å tenke på neste gang en person som Trine, Arvid eller Amalie kommer på jobbintervju?

Hadde du mulighet til å legge igjen en kommentar samt rate denne posten så hadde jeg virkelig satt pris på det.