Av og til skulle jeg tro at oss hodejegere har formeninger om oss selv som er bitte, bitte litt av den høye sorten. Vi skal liksom hele tiden være eksperter i alt, samt alt det andre også. (smør på flesk, vurder om det kan kuttes) Om det er utvelgelse, lederutvikling, styreutvelgelse, komme med kjedelige råd i media eller det å bestemme neste års vinner av Nobels fredspris, ja da er det bare å kontakte en hodejeger.
Heldigvis er det ikke alltid slik, men mange velger å markedsføre seg på en slik måte. Hvorfor? Fordi de tror det er kult og fordi en på papiret kanskje ser mer profesjonelle ut. De tror at desto mer de gjør ut av seg desto mer respekt vil de oppnå hos kunder og kandidater. Dessverre er det ikke kult i det hele tatt og dessverre har slike personer ikke helt forstått meningen med ordet profesjonell.
Jeg får ofte henvendelser fra firmaer og kandidater som har svært dårlige erfaringer med norske hodejegere og deres prosesser. Det er nettopp av den grunn at jeg blogger relativt mye rundt problemene innenfor rekrutteringsbransjen. En av tingene som irriterer folk mest med bransjen er nettopp dette at hodejegere skal gjøre for mye ut av seg selv. De skal liksom være best i alt og samtidig være med på alt. Det verste? Jo, de skal være med i hele intervju- og ansettelsesprosessen. Det er ikke snakk om at kandidat skal få et aldri så lite minutt med kunde direkte. Neida, hodejeger MÅ være med hele veien.
Jeg kan ikke fatte at en hodejeger anbefaler sin kunde at dem selv er med i hele intervjuprosessen. Når har disse «jobbekspertene» tenkt at kandidaten skal få litt tid meg kunde uten å bli forstyrret av “mr know it all” i fin dress og slips? Tydeligvis så er ikke dette så viktig for mange hodejegere. Resultatet? Kandidatene blir ikke godt nok kjent med kunden, kandidater velgere å droppe ut av prosessen og kunden sitter muligens igjen med de antatt “dårligere” kandidatene
Nissen i midten
Dessverre er det blitt slik i min bransje at noen hodejegere ødelegger mer enn hva de bidrar med. De er rett og slett mer opptatt av hvor “profesjonelle” de blir oppfattet på papiret i motsetning til hvor bra de utfører jobben sin. Jeg skulle ønske at bransjen ikke tok seg selv så høytidelig og at vi fokuserte mer på resultater og service i motsetning til fin dress og skinnstoler på møterommene våre. Vi skal ikke løpe rundt og tro at vi er eksperter i alt, men vi skal levere gode og effektive tjenester og resultater når det kommer til rekruttering. Da hjelper det lite om vi “limer” oss til kandidaten gjennom hele ansettelsesprosessen og samtidig ikke gir kandidaten mulighet til å bli kjent med oppdragsgiver på egenhånd.
Hvordan kan en hodejeger tro at en kandidat er mer interessert i hodejeger enn i oppdragsgiver? Selvfølgelig er ikke kandidaten det. Til syvende og sist så er det oppdragsgiver som kandidaten ønsker et forhold til. Det er jo dem som muligens vil bli hans / hennes framtidige arbeidsgiver, ikke hodejeger.
Selv har jeg ikke noe problem med å bli referert til som hodejeger, rekrutterer, bemanner eller hva det skulle være folk ønsker å kalle meg. Personlig synes jeg «dritten i midten» er en god beskrivelse av den jobben jeg gjør. Som hodejeger er jeg en person som skal gi den mest effektive løsningen til kunde både med tanke på tid og kostnad. Samtidig skal jeg være der for både kunde og kandidat ved behov. Da spiller det lite rolle hva jeg kaller meg selv og hvor «fin» jeg er på det.
Jeg tror hele bransjen kunne sett positive endringer om alle så på seg selv som “dritten i midten”. Kanskje mennesker generelt vil få en mer positiv oppfatning av det vi driver med og enda viktigere, kanskje bransjen kan være med på å skape gode verdier og resultater.
Så min oppfordring til alle innenfor bransjen er følgende: Du skal få slippe å se på de selv som «dritten i midten» akkurat nå i desember, men i stedet, la oss alle se på oss selv som «nissen i midten». La oss unngå å tro at vi er bedre enn alle andre og la oss unngå å tro at vi er best i alt og alt det andre. «Nissene i midten» er her for å levere gode tjenester og gode resultater innenfor rekruttering.
Helt til slutt, et Nissetips : I disse dager hvor det er stort fokus på kostnadskutt og effektivisering, kanskje det hadde vært mer effektivt om en valgte å ikke lime seg på kunde og kandidat i hele prosessen. Kanskje du selv kan spare en tusenlapp eller to og kanskje du kan spare kunden din en tusenlapp eller to. Da er vel alle vinnere og kanskje Nissen kan kjøpe noe ekstra spesielt til sin kjære for jul.