Lureri i særklasse: Møte med Kamilla og Sebastian del 4

I dag får vi et siste møte med det som etter hvert er blitt en aldri så liten anti-helt i manges øyne. Det er selvfølgelig rekrutteringseksperten fra England jeg refererer til. Dette blir også årets siste møte med Sebastian og forhåpentligvis unngår vi å høre om han i 2015. Slike mennesker skal ikke få ødelegge for bedrifter innenfor oljebransjen, for mennesker som er på jobbjakt og ei heller for rekrutteringsbransjen generelt.

Som tidligere i denne serien skal vi også hilse på vår gode venn Kamilla, prosjektlederen som er på jobbjakt og som har sett flere gode jobbmuligheter forsvinne på grunn av Sebastian og hans skurkestreker. Så er spørsmålet da; Får vi en «happy ending» til denne historien eller skal Sebastians egoistiske oppførsel, enda en gang, være med å ødelegge for Kamilla og hennes jakt på ny jobb? “Only time will tell.”

Siden vi først møtte Sebastian så har vi vært vitne til en oppførsel som folk flest ikke kunne drømme om at finner sted innenfor rekrutteringsbransjen. Takket være sosiale medier og mennesker som virkelig bryr seg så har vi fått spredt budskapet om kjeltringer som Sebastian. La oss håpe at dette har vært med på å gjøre folk oppmerksomme slik at vi ser mindre og mindre av slik oppførsel i årene som kommer.

Eventyret om Kamilla, Sebastian og Firma X

Det var en gang en aldri så lite arrogant “rekrutteringsekspert” ved navn Sebastian. Sebastian arbeid var inn mot det norske markedet fra sitt kontor i England. Internt i selskapet var Sebastian sjefsselgeren, kongen på haugen og den alle de andre fjortisrekrutteringsekspertene så opp til.

Det var nå siste uke i oktober og Sebastian var fult klar over at han manglet et salg for å kunne være med på firmatur til sjefens villa i Marbella. Aldri tidligere hadde det hendt at Sebastian ikke fikk bli med på slike turer og det skulle heller ikke være tilfellet denne gang, koste hva det koste vil. MEN, Sebastian hadde et aldri så lite problem. Han hadde nemlig nylig fått beskjed fra en kunde om at de hadde valgt å tilby en stilling som Sebastian hadde arbeidet på til en kandidat som kom fra et annet rekrutteringsselskap. For Sebastian betydde dette at kunden ville kun tilby kandidaten som Sebastian hadde skaffet så framt deres førstevalg ikke aksepterte tilbudet. “Faen, der gikk den firmaturen i dassen” tenkte Sebastian.

Det tok ikke lang tid før Sebastian fokuserte på mulighetene igjen og ikke problemet. Han var jo kjent for å være svært så kreativ og hadde folk klart å besøke månen, ja da skulle Sebastian klare å komme seg ut av denne knipa han var i. Alt han trengte var en “cunnning plan” og det har han ekspert med.

Kandidaten som ville få tilbud om stilling på bekostning av kandidaten til Sebastian var en bekjent av han. En dyktig prosjektleder ved navn Kamilla. Det var den rotta som Sebastian hadde lurt trill rundt flere ganger tidligere og “måtte han gjøre det en gang til så måtte han gjøre det en gang til” tenkte han.

I samarbeid med kollegaen, Jonathan, ble de enige om følgende: Jonathan skulle ringe Kamilla og presentere seg som en helt annen person og fra et helt annet rekrutteringsselskap. I denne samtale skulle Jonathan mer eller mindre tilby Kamilla en spennende stilling med deres “kunde” i Stavanger hvor kun det var et par formaliteter som skulle til for at Kamilla kunne begynne i denne stillingen. Alt hun måtte gjøre var å komme innom om to uker for å signere kontrakt samt hilse på de ansatte.

“Dette høres veldig spennende ut” sa Kamilla da hun hadde blitt fortalt mer om denne stillingen på telefonen. “Jeg lurer på en ting” fortsatte Kamilla. Hvordan kan en bedrift presentere et tilbud til en kandidat som ikke har vært med i noen som helst intervjuprosess”? Jonathan kunne forstå at Kamilla tenkte slik, men også han hadde vært på en rekke empatikurs tidligere og var ekspert i å høres ut som troverdig. ” Det har seg slik at både meg og kunden har fått en rekke gode og svært solide kildetips om deg og ettersom min kunde trenger en person mer eller mindre umiddelbart så har de valgt å gjøre dette raskt og enkelt både for dem og deg. Er ikke det bra”? Det hørtes i grunnen relativt greit ut tenkte Kamilla og de ble enige om at Kamilla skulle få tilsendt mer informasjon om stilling og firma slik at hun kunne ta en bedre titt på det. Jonathan skulle så ringe henne om 48 timer hvor hun måtte ha bestemt seg.

Informasjonen som skulle sendes til Kamilla var selvfølgelig allerede klar. Det hadde Sebastian ordnet mens Jonathan ringte henne. Stillingen var en annonse som Sebastian rett og slett hadde kopiert fra en bedrifts hjemmeside, og han bestemte seg likeså godt for og også bruke denne bedriften som “lokkekunden”. Han var relativ sikker på at Kamilla ikke kjente noen hos dette firmaet, noe som ville forsikre at hun ikke fant ut om denne svindelen før det var for sent. I selve mailen var Sebastian nøye med at han virkelig smurte på når det kom til lønn, betingelser og andre frynsegoder slik at dette virkelig skulle gjøre Kamilla overbevist om at dette var stillingen for henne. Ellers så var det jo slik at denne stillingen var i Stavanger, noe som videre betydde at Kamilla ikke trengte flytte på seg. “Gikk hun ikke for dette så var hun stein stokk dum”, tenkte Sebastian.

Nå var det bare å trykke send og vips så var all denne svært så interessante informasjonen oversendt til Kamilla. Selvfølgelig hadde Sebastian passet på at mailen ble sendt fra en falks mailadresse og i et falsk navn, et navn som forresten passet med det navnet og firmaet som Jonathan hadde brukt i samtalen med Kamilla. En slik mailadresse var kanskje Sebastians mest brukte verktøy for å gjøre en “god” jobb og noe han brukte svært ofte. Det å kunne presentere seg som en helt annen person ville alltid gi han og sine rekrutteringskolleger et stort “overtak” på både kunder og kandidater. “Genialt”, tenkte han stadig vekk.

To dager senere så var Sebastians kollega tilbake på telefonen med Kamilla. Hun hadde bestemt seg: En stilling i Stavanger og som også betalte svært godt var noe en alenemor rett og slett ikke kunne si nei til. “Gratulerer” så mye hørte hun i andre enden. “Da sender jeg deg informasjon om møte om to uker og ønsker deg lykke til med dette møte og lykke til i ny jobb” sa Jonathan.

“High fivene” lå løst på kontoret. Folk klappet og sang, Sebastian hadde gjort det igjen. Han hadde lurt den rotta Kamilla trill rundt, og nå ville han kanskje enda en gang få være med på firmatur.

Tre timer senere ringte telefonen hos Sebastian, en telefon som var svært så viktig. Det var Firma X som ringte. ” Hei Sebastian. Vi vil bare meddele at kandidaten som vi ga ut et tilbud til har takket nei og vi ønsker derfor å gi et tilbud til din kandidat¨

Snipp snapp snute så var eventyret ute.

Dette eventyret er ikke som alle andre eventyr. Det er faktisk ikke et eventyr i det hele tatt, men noe som finner sted oftere og oftere innenfor rekrutteringsbransjen. Til syvende og sist er det dessverre noen aktører som er villige til å gjøre hva som helst for at ting skal gå deres vei og i dette tilfellet så ser man hvilke konsekvenser dette kan få: Kamilla er fortsatt uten arbeid og i motsetning til folk flest så gleder hun seg ikke så veldig til jul i år.

Til ettertanke

Noen vil kanskje tenkte at Kamilla, i dette tilfellet, var svært så naiv. “Fair enough”, det kan jeg forstå. Hvem er det liksom som sier nei til en stilling som de har fått skriftlig tilbud om og samtidig aksepterer en stiling som de ikke har mottatt noe skriftlig? Det er nok en grunn til at Kamilla gjorde som hun gjorde.

1. Mye følelser på spill og det siste Kamilla ønsket var å flytte til Kristiansand med den lille. Når hun ble presentert muligheten i Stavanger som i tillegg var bedre betalt så var det rett og slett en risiko hun måtte ta.
2. Hun hadde ingen grunn til å være mistenksom. Personen hun var i kontakt med var både hyggelig og profesjonell og hvem er det i det hele tatt som kunne tenkt seg at en aktør innenfor bransjen driver på med slike skurkerier?

Det å drive på en slik måte som Sebastian her gjør er ikke annet enn forkastelig. Dessverre er det ikke bare Sebastian som er synderen her, men også de firmaene som i det hele tatt velger å ha et forhold til slike uprofesjonelle rekrutteringsselskaper. Dere er med på å godkjenne slik oppførsel og kanskje gjerne uten at dere er klar over det. Mitt råd til dere er som følger: Sørg for at dere snakker med referansene til rekrutteringsselskapet, sørg for at rekrutteringsselskapet har gode referanser både fra kunder og kandidater og ikke minst, sørg for at dere har et godt og informativt møte med rekrutteringsselskap.  Gjør du ikke dette så er det ikke så mye mer jeg kan si bortsett fra følgende: Husk, det er hodejegeren som presenterer deg og ditt firma ut i markedet. Er du med på leken så må du også tåle steken.

Jeg håper jo selvfølgelig at denne serien har åpnet noen øyner, skapt en del debatt og at den har vært med på at folk innenfor rekrutteringsbransjen tar ansvar og kommer ut av dette på en positiv måte. Det er alltid bra med forbedringer og forbedringer er noe vi sterkt har behov for innenfor rekrutteringsbransjen. Heldigvis er det ikke alle aktører som driver på lik måte med Sebastian og det er en rekke veldig flinke rekrutteringsselskaper der ute både her i Norge, Storbritannia og Bahamas. Klarer vi å luke ut de useriøse skurkene ja da vil 2015 bli bedre for både kandidater, kunder og oss seriøse aktører.

Har du hørt sangen fra Folk og røvere i Kardemomme by? Jeg refererer til strofen: «Så hender det at Jonathan vil ha en pepperkakemann.» La oss alle være med på å gjøre det slik at for Sebastian i 2015 så blir det ingen pepperkake mann.

Hadde du mulighet til å legge igjen en kommentar samt rate denne posten så hadde jeg virkelig satt pris på det.