Rosa-nissen i midten

Da har jeg vært “blogger” i snart 6 uker. Tenk det ja. Erik Falk Hansen som blogger, det hadde jeg aldri trodd. En ting er sikkert: Jeg setter utrolig stor pris på alle de positivene tilbakemeldingene jeg har fått og ønsker å komme med en stor takk til dere 10 000 + som har vært og besøkt siden min. Jeg håper du har blitt motivert, engasjert eller provosert og at du ønsker å følge med videre på bloggen inn i 2015. En ting jeg kan love er at jeg skal fortsette å provosere, engasjere og motivere.

For oss som er 10 år eller eldre er det relativt opplagt at det å “lære fra de beste” er noe man er godt tjent med. Uansett så er kanskje dette noe en av mine bransjekolleger kan skrive om i DN på nyåret. Det passer jo fint inn med alt det andre pisset mange fra hodejegerbransjen kommer med. Jeg kan se for meg overskriften: “Alltid lær av de beste” sier rekrutteringsekspert og lederutvikler Mr. Know-It-All. Spøk til side, jeg har også valgt å lære av de beste når det kommer til å blogge. Jeg har nemlig lært noe av rosa-bloggerne som sier: Som blogger må du alltid skrive en oppsummeringsblogg mot slutten av året. Hvorfor vet jeg ikke helt, men her en min oppsummeringsblogg.

Om det blir mange lesere av dette innlegget er jeg noe usikker på. Hvem er det liksom som har tid mellom pepperkakebaking, juletrehugging og Home Alone En, To og Tre (Ja det er faktisk en del tre, men uten han narkissen), til å lese en oppsummeringsblogg? Har du tid til å lese så setter jeg selvfølgelig stor pris på det og har du ikke tid så regner jeg med at du akkurat nå flytter musen opp mot høyrekrysset i hjørnet på browseren din. I så tilfellet må du ha en gledelig jul. Husk å bruk litt eddik i pepperkakedeigen.

Det ble en lang intro dette, men jeg har faktisk ikke så mye å skrive om. Samtidig føler jeg at jeg må skrive noe. Det er jo det alle de flinke rosabloggerne gjør på slutten av året. (Lær av de beste 🙂 ) So here we go. Intro er nå offisielt over.

Grunnen til at jeg startet med bloggen min var i hovedsak for å kunne sette fokus på de mange problemene innenfor rekrutteringsbransjen. Bransjen som jeg blir litt mindre stolt av å være en del. Etter hundrevis av møter og samtaler med HR ansatte, toppledere, bransjekolleger og ikke minst kandidater så var tilbakemeldingene de samme. “Hodejegere tror de er guds gave til folket og vi er dritt lei”. Slike tilbakemeldinger er jo ikke noe hyggelig og slik jeg så det så var det på tide at noen turte å ta et oppgjør og samtidig få fram at det er behov for store endringer innenfor rekrutteringsbransjen.

Jeg møtte en bransjekollega her forleden, igjen en person jeg helst ikke ville kalle kollega, men jeg har vel ikke noe valg. Han var litt som så alt for mange hodejeger er blitt i disse dager; til de grader pompøs og litt for høy på seg selv. Om han var del av hodejegernes mafiaorganisasjon er jeg noe usikker på, men han mente at bransjen overhodet ikke var tjent med folk som meg. Det vil si folk som meg som snakket stygt om andre i bransjen og som fortalte markedet om alle de skitne triksene som foregår. Det var et par fundamentale problemer med det han sa og jeg prøvde å forklare dette til han mens han sippet på sitt syvende glass med Dom Perignon for kvelden.

Jeg har ikke snakket stygt om noen spesifikke firmaer innenfor bransjen. Min fokus har kun vært på bransjen generelt og om hvordan vi kan forbedre oss.
Hvis de fleste som har erfaring med hodejegere i en eller annen form mener at vi ikke er annet en overbetalte pompøse drittsekker, er det ikke da på tide å gå litt i oss selv og ta et oppgjør med dette?
Vi er ikke tryllekunstnere, og har derfor ingen pakt oss imellom om at vi ikke skal gi ut oppskriften på “triksene” våre.
Vi hodejegere arbeider med mennesker og har et stort ansvar. Vi må oppføre oss deretter.

Da jeg hadde gått gjennom de fire punktene hadde han rett og slett ikke så mye å komme med. Ikke fordi min argumentasjon var så utrolig bra, men jeg tror rett og slett at han ikke lyttet og at han var mer opptatt av boblene som bruset i glasset sitt. Sånn for det bare være.

I løpet av de siste 6 ukene så har vi gjennom bloggen møtt på en rekke historier fra bransjen. Vi har truffet Sebastian og hans kolleger fra Storbritannia som gir faen i alt, alt det andre, alle og alle de andre. Vi har også møtt på mafiaaktørene (tryllekunstnerne) basert her i Norge som tror de er eksperter i alt fra hjertekirurgi til intervju og karrieretips. Jeg kan helt ærlig si at mer eller mindre alle tilbakemeldinger har vært positive. Det setter jeg stor pris på. Til de hodejegerne som ikke har vært så alt for “happy” med mine kommentarer (kan forresten telle dem på en hånd), så må jeg bare si at det ikke var noe vondt ment og det var ikke rettet mot dere spesifikt. Når det er sagt, så må jeg jo le litt av at dere har reagert på postene mine, og jeg regner vel da med at dere også har en del sorte prikker på førerkortet.

Nå er det endelig jul og klisjeene sier at det er tid for ettertanke og refleksjoner. Vi har alle nyttårsforsett og selv skal jeg slutte å røyke, og også gå ned en del kilo eller 30. Når det er sagt så er det en ting som opptar meg enda mer enn helse og de kronene jeg bruker på en 20 pakning Marlboro, og det er det å ha fokus på å bli et bedre menneske, og ikke minst bli bedre på det jeg driver med. Jeg verdsetter jobben min utrolig høyt og er fullt klar over at også jeg har flere områder hvor jeg trenger å bli bedre på. Det gjelder arbeidet jeg gjør for kunder, arbeidet jeg gjør for kandidater eller når det kommer til denne bloggen. En ting jeg derfor kan love samtlige av dere er at jeg skal gå i meg selv, ikke være redd for å innrømme mine svake tider, og så skal jeg jobbe “damn” hardt med å bli en bedre person og en bedre hodejeger. I can not wait.

Riktig god jul til deg og dine og så må du ha et fortryllende nyttår.