Del 3: På utkikk etter ny jobb? Det er ikke så vanskelig som mange vil ha det til

Det er søndagskveld og jeg har bestemt meg for å ta en aldri så liten spasertur. Bakrusen fra fredagskvelden er fortsatt der (huff jeg angrer på de 5 irske kaffekoppene jeg absolutt skulle ha i meg mellom midnatt og klokken 02:00) og jeg håper at en god luftetur skal gjøre meg klar for en ny uke med rekruttering. Det er veldig glatt i kveld, speilglatt faktisk, og jeg ser en person foran meg som har store problemer med å holde seg på bena. «Kan ikke være norsk han» tenker jeg. «Nybegynner på glatta må han være» humrer jeg til meg selv. Selv spaserer jeg som jeg alltid ville gjort og ofrer ikke en tanke til det glatte underlaget og hva det kan gjøre med skallen min skulle jeg falle over. Så er spørsmålet da, falt jeg? Selvfølgelig ikke, men dessverre kan jeg ikke si det samme om nybegynneren foran meg. Regner ikke med det blir jobb på han denne uka.

I del 1 og del 2 av denne bloggserien valgte jeg å være relativ kritisk til alle dem som hele tiden prøver å over-komplisere jobbsøknadsprosessen gjennom en rekke poengløse råd og annet tull. Det er slike «eksperter» som ville ha fortalt mannen som falt foran meg på isen til å kjøpe noen nye og dyre «gå på is sko» og ta seg et kurs til 20 000 kroner i hvordan man skal gå på glatta. Nei, slikts vas er ikke for meg. Jeg sier faktisk at det å søke på jobb ikke er vanskelig i det hele tatt.
Noen vil nok si at det er uriktig av meg å sammenligne det å søke på jobb med simpelheten i det å steike et speilegg. Mangel på respekt for dem som sliter med jobbsøknad vil nok noen si. Jeg er helt uenig. Mitt hovedmål med denne bloggserien har nettopp vært det å ta vekk kompleksiteten i dette med jobbsøknad. Jeg har ønsket å gjøre det enkelt for alle jobbsøkere slik at de kan fokusere på det som er viktigst; nemlig det å være seg selv og gjøre ting på en måte en er komfortable med.

Naturtalent

Tilbake til den glatte isen. Personen foran meg falt fordi han var redd og skeptisk til hva isen kunne gjøre med han. På grunn av hans «tvangstanker» var det umulig for han å spasere slik han ville gjort om det ikke var et 5cm underlag med is under han. Han lot rett og slett isen vinne. Meg derimot taklet den tykke isen på en helt annen måte. Jeg tok fatt i problemet, lot være å vise frykt for isen og spaserte på den måten jeg alltid gjør. Ja den søndagskvelden så vant jeg over isen. Hvorfor? Jeg var komfortable med måten jeg spaserte på og oppførte meg så naturlig som overhode mulig.

La oss flytte oss fra Bambi på isen til det å søke på jobb. Er det noen likhetstrekk?

En kontakt i nettverket mitt som jeg har stor respekt for kommenterte et av de tidligere innleggene hvor han nevnte at for noen er det å søke på jobb «a walk in the park». Det vil si at for noen så er dette så naturlig som det å spise ei grovskive med brunost. Slike mennesker finner seg enkelt og raskt en ny jobb, det har han helt riktig i. De viser ikke frykt, de er komfortable med hele prosessen og jobbsøking kommer helt naturlig til dem.

Så er det dem som kanskje ikke er så komfortable og som kanskje ikke føler de har dette naturtalentet for det å søke på jobber. De som lar prosessen vinne over dem og som kun kommer til kvartfinalen. Det er disse menneskene jeg ønsker skal bli motivert av det jeg nå sier: Det å søke på jobb er ikke så vanskelig som mange vil ha det til uavhengig av hvilke forvirrende råd en måtte få av jobbekspertene.

Hvordan kan du gjøre det lett for deg selv

Det er relativt enkelt:

• Vær deg selv (Be yourself)
• Gjør det du er komfortable med (Do what you are comfortable with)
• Oppfør deg på en måte du er komfortable med (Act in a manner you are comfortable with)
• Stå på (Work bloody hard)

Prøv å huske på første ordet til hvert av disse tipsene BE, DO, ACT, WORK, så kan jeg love deg at også du vil raskt bli en ekspert i dette med å søke på jobber. Kvartfinale blir til finale og før du er klar over det så er du tilbake i arbeid.

Husk at det å søke på arbeid ikke er en vitenskap og hvis jeg skulle komme med ett tips til dem som kanskje ikke trives aller best med søknadsprosesser så sier jeg som Susan Jeffers:

«Feel the fear an do it anyway»

Hadde du mulighet til å legge igjen en kommetar samt rate denne posten så hadde jeg virkelig satt pris på det.