En god kompis av meg (han var i hvert fall det inntil jeg skrev dette) bestemte seg for å flytte fra England til Norge, høsten 2013. Han er født og oppvokst i Irland, potetens hjemland, så sånn sett passer det bra med tanke på overskriften til denne teksten, men nok om det for nå. Første vinteren i Norge var selvfølgelig noe helt nytt for han, men sporty som han er, var det ikke mange dagene før han tok en tur på XXL for å kjøpe slalåmutstyr. Vinteren gikk sin gang og han mestret slalåm bedre enn de fleste. Han gikk fra barneløype, til grønn og blå løype og faktisk helt til rød løype. Ikke dårlig for en nybegynner fra Irland ikke sant?

skier1Så ble det vår, sommer og høst før vintersesongen 2014-2015 endelig var i gang. Det var en kald lørdag i januar at vi satt  og varmet oss med et par glass Irsk Gull (Guinness) på en pub i Oslo. Vi snakket litt om fotball, litt om jobb og litt om alt det andre to gutter i 30 årene snakker om når de er på pub. MEN så kom han med en aldri så liten nyhet: «Erik, I have just spent 4500 kroner on a brand new cross-country skiing set.» sa han stolt. Jeg ble overasket for å si det mildt og kunne ikke tenke på å si noe annet enn: «You big idiot», før jeg fortalte han at det å gå på langrenn er noe vi nordmenn mestrer svært enkelt, men at det ikke alltid er like enkelt for folk som kommer fra et land hvor det er flere potetåkere enn bakker.

Etter en rask Jagermeister (Trengte det for å roe meg) så sa jeg at han heller burde fokusere på slalåm ettersom det var noen han virkelig hadde mestret. Litt sånn, «Focus on what you are good at ” eller «You can`t be an expert in everything», men han var ikke enig. Han hadde nylig fått seg en norsk kjæreste (veldig hyggelig forresten) og de hadde bestemt seg for at hun skulle lære han hvordan han enkelt kunne finne «supernordmannen» i seg. Da måtte han jo være eier av et par langrennski. 

Det siste jeg sa før vi gikk fra å drikke irsk gull til irsk kaffe var: «You will regret this»

Det var dagen derpå og utpå kvelden bestemte jeg meg for å høre hvordan hans første dag som «supernordmann» hadde vært. MEN han var ikke helt seg selv på telefonen. Noe var galt tenkte jeg. Noe var virkelig galt. Grunnen til at han hørtes litt slapp og groggy ut var ikke på grunn av at han hadde fått kjørt seg hardt i langrenns løypa. Nei, det var morfinen. Det var morfinen som han fikk inn via et rør i armen på Ullevål Sykehus etter å ha brukket ankelen på 3 steder tidligere på dagen. Jeg kunne ikke si annet enn: «I told you so»


Så hvor vil jeg med dette? Vanligvis skriver jeg om arbeidslivet, hodejegere med dårlige holdninger og flinke jobbsøkere. Plutselig nå  skriver jeg om en irre på ski??? Har det klikket helt for meg?

Neida, et budskap har jeg:

Av en eller annen grunn så er det så utrolig mange jobbsøkere som tror det er så kjempesmart å markedsføre seg som en person som kan alt og alt det andre. Ja, alt for mange jobbsøkere tror det er positivt å «selge» seg selv som en «potet» gjennom for eksempel CV, profil på LinkedIn eller i jobbintervjuer.

Så kommer nyheten: I de fleste tilfeller er det ikke i det hele tatt positivt å markedsføre seg selv som en potet, og skal du få jobb, ja da må du skrelle poteten ut av deg. Som du leste i innledningen så bestemte min kompis seg for å være en potet innenfor flere vintersportgrener i stedet for å fokusere på noe han var virkelig flink til. Du så hvordan det gikk med han. Ikke gå i samme fella.

Tre gode grunner til at det å være en «jobbsøkende potet» faktisk ikke er så veldig attraktivt for potensielle arbeidsgivere:

  1. potetEn potet kan ofte lite om mye og det er en person som arbeidsgivere svært sjeldent har behov for.
  2. En potet blir ofte sett på som en person som ikke helt vet hvem han/hun er, hva han/hun kan og hva han / hun vil. Også slike personer har arbeidsgivere svært sjeldent behov for.
  3. En potet har ingen spisskompetanse og spisskompetanse er det de fleste arbeidsgivere ser etter når de ansetter nye folk.

Nå som du har lest dette, er det kanskje slik at du også har litt potet i deg? Er du den personen som skriver i LinkedIn-sammendraget ditt at du kan alt fra HR til Salg til Markedsføring og Hjernekirurgi? Er du den som har en CV som sier at du er flink i både håndball, fotball, curling og fekting? Er du den som tror at desto mer du kan desto mer ettertraktet er du?

Fortvil ikke. Det er svært så enkelt å gå fra å markedsføre seg selv som en potet til å markedsføre seg selv som den spesialisten du helt sikker er. Alt du trenger å gjøre er å finne dine styrker, lære hvordan du skal bruke dine styrker og ikke vær redd for å «slå i bordet» å si: «Dette kan jeg». Klarer du det, ja da har du også helt sikkert den spisskompetansen arbeidsgivere leter etter.

Hysj. Det er en ting vi må holde mellom deg og meg: Er det slik at du faktisk er en potet og en veldig god potet, da må du bare prøve å glemme dette mens du er i jobbsøkermodus. Når du så har fått deg en ny jobb, ja da kan du gå tilbake til å være den gode poteten. Tro det eller ei og ironisk nok, så er det slik at de fleste arbeidsgivere elsker en ansatt som er en potet. Problemet er bare at de ikke ansetter dem.

Hilsen potetskrelleren, rekruttereren, hodejegeren, partneren som også er rosa-blogger


Er du jobbsøker og trenger ny motivasjon, inspirasjon og ideer? Meld deg på Det unike jobbsøkerkurset som vi nå går i gang med i Oslo, Stavanger. Kristiansand og Bergen. Send en email til efh@ogsnorway.com så skal jeg sende deg informasjonspakke. I mellomtiden kan du lese mer om dette helt unike kurset her: https://erikfalkhanseniogs.com/2015/02/23/det-unike-jobbsokerkurset/

 

 

3 thoughts on “Poteten som ingen ville ansette

  1. Litt negativ instilling til å prøve nye ting i historien, synes jeg; men fornuftig poeng i den faglige delen.
    Men “potetens hjemland”? Leste en historie en gang som hadde som forutsetning at dette var tilfelle; men jeg trodde/håpet at dette var en slags dikterisk frihet. Tror du at dette er tilfelle?

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s