I anledning lanseringen av Det unike jobbsøkerkurset så har jeg fått mulighet til å snakke med enda flere flinke og hyggelige mennesker den siste uken i form av arbeidsledige, studenter og dem som er i arbeid, men som kanskje ønsker seg nye utfordringer. Jeg har fått mange spørsmål og da har jeg naturligvis også gitt like mange svar. (Det pleier å være slik i forholdet mellom spørsmål og svar)
Fra alle samtalene jeg har hatt i løpet av den siste uken så er en ting klinkende klart: Arbeidssøkere er dritt lei av å løpe rundt i jungelen av jobbsøkertips som hele tiden fokuserer på hva andre sier du skal gjøre og hva andre mener i motsetningen til å faktisk kunne sette seg ned å tenke litt selv.
Det som får meg til å skrive om dette på en søndagskveld, bortsett fra at kona har satt på Marley and Me og kommer til å trille tårer om ikke så alt for lenge, er nettopp det faktum at arbeid, for de fleste, er svært viktig. Etter familie og helse så kommer arbeid i køen av “livets viktigheter” og da er det etter min mening helt usmakelig at mennesker der ute skal leke med arbeidssøkere som attpåtil ofte er svært sårbare. Ja, de “leker” faktisk med arbeidssøkere slik at de kan få sagt sitt, tjent sine kroner for så å stikke på hytta på torsdag formiddag.
For en gang skyld, la oss se hvor latterlig mange av tipsene fra disse ekspertene virkelig er. Er du klar?
Råd om CV
Personlig så har jeg ingen problem med råd rundt CV der du har fått hjelp fra en person som har tatt seg tid til å bli kjent med deg og som i samarbeid med deg har diskutert hvordan du best kan få fram dine unike sider og styrker i din CV.
MEN, når det gjelder disse standard rådene rundt CV som man leser om på nett og i media fra «eksperter» som kanskje aldri selv har søkt en jobb, da blir plutselig noe helt annet. Det blir tragisk, komisk, latterlig og dumt, alt på en gang.
Eksempel: «Din CV må være på 2 sider. Du må ha et bilde hvor du ikke smiler og som ellers er et relativt profesjonelt bilde, og så må du for all del huske å presentere din arbeidshistorie før utdannelse. Husk å bruk Times New Roman eller Arial.”
Hvis alle jobbsøkere følger slike tips (dessverre er det alt for mange som gjør det) så kan jeg inderlig forstå at det må være drittkjedelig for arbeidsgiver å gå igjennom flere hundre slike CV-er. Det er nesten slik at arbeidsgiver rett og slett kan trekke ut 5 navn fra bunken, hive resten i søpla og så er man klare for intervjurunde 1. Latterlig, ikke sant?
Råd om søknadsbrev
I motsetning til råd rundt CV så godtar jeg faktisk ikke råd rundt søknadsbrev, uavhengig av om man har fått hjelp gjennom 1-2-1 samtaler eller ikke. Et søknadsbrev skal handle om deg, dine tanker og hvordan du ser på ting, og da skal ALLE andre holde seg langt unna. Men det klarer de jo ikke…
Eksempel: «Søknadsbrev skal være på en side. Det skal ha 4 avsnitt hvor avsnitt en gir en introduksjon til deg. Så skal du bla bla bla og så skal du bla bla bla»
Slike søknadsbrev synes jeg er dritt kjedelig å lese. Jeg kan også fortelle deg at det synes også de fleste arbeidsgivere. De er også dritt lei av å lese 200 + helt like søknadsbrev fra søkere som har blitt hjernevasket av en mann eller dame i dress om at de må være fantasiløse og kjedelige i alt de foretar seg. Før arbeidsgiver har kommet til søknad 10 ut av 200 så har han / hun allerede vurdert hvor mange smertestillende han / hun trenger å ta for å komme seg ut av denne situasjonen og dette livet. Så ille er det. (Nesten)
Satt litt på spissen så hadde man kanskje kommet lengre med noe som dette: «Kjære du som rekrutterer. Jeg har verken tid eller inspirasjon til å skrive et søknadsbrev og du har helt sikkert heller ikke tid eller inspirasjon til å lese enda et kjedelig søknadsbrev. Du vet uansett hva jeg ville skrevet og jeg velger heller å spare deg 10 minutter slik at du kan fokusere på andre ting. Ser fram til å forhåpentligvis møte deg for en samtale rundt denne stillingen»
Råd om tullball
Dette er det verste rådet og kanskje det rådet jeg leser om mest: «Husk å ringe kontaktperson hos arbeidsgiver enten før eller like etter du har sendt søknad. Gjør du det, og samtidig kommer med noen gode spørsmål, ja da skiller du deg virkelig ut fra de andre søkerne»
For noe stort tull. Du skiller deg ut fra de andre? Alle de andre 200 + søkerne som også har ringt arbeidsgiver og som også har stilt de samme tåpelige spørsmålene?
Satt litt på spissen (jeg liker å sette ting på spissen) så hadde det kanskje vært bedre å gjort følgende i en SMS: «Hei. Jeg har blitt fortalt at jeg bør kontakte deg med noen spørsmål i henhold til søknaden som jeg helt sikkert kunne funnet på internett. Jeg har bestemt meg for å ikke følge dette rådet ettersom du sikkert angrer på at du stilte deg som kontaktperson i stillingsannonsen og fordi du sikkert har mer enn nok å gjøre med å snakke med de andre 200+ søkerne som nå ringer deg. Jeg skal derfor ikke plage deg, bekrefter at jeg har sendt søknad og stiller gjerne på intervju. PS. Du trenger ikke svare på denne meldingen.”
Det var i grunnen alt jeg hadde å skrive denne gangen. Det er dessverre flere slike type latterlige råd som man møter på daglig, men du skjønner hvor jeg vil med dette. Uansett, jeg tenkte det passet bra inn med kurset vi nå skal i gang med og så tenkte jeg at det var hyggelig lesning for dem som ikke har mulighet til å være med på kurset.
Denne gang har jeg også valgt å legge med et bilde av meg selv utenfor profesjonelle omgivelser. Hadde det vært opp til en bloggekspert så hadde nok denne eksperten sagt at jeg burde kun bruke profesjonelle bilder av meg selv på det som skal være en profesjonell blogg, men det ville jeg gitt blanke F`en i. Dette er et bilde av meg hvor både jeg og dem rundt meg har det gøy og noen ganger i livet så er det ingenting som er så viktig som å ha det gøy.
Ha en gøy uke
Og der kom tårene hos kona. Marley er død og jeg må ærlig innrømme at øynene mine også er bitte litt mindre tørre en de var tidligere.
Du kan prøve selv.
Erik Falk Hansen- Sier det som det er 