Som jobbsøker er det veldig lett å komme i en situasjon hvor du rett og slett synes synd på deg selv. Som jobbsøker er det veldig lett å skylde på alle andre. Det er liksom ikke din feil at du ikke får jobb. Som jobbsøker så er det verste du kan gjøre nettopp det å synes synd på deg selv og / eller skylde på alle andre. Så framt du ønsker deg en ny jobb så må du grave unnskyldningene og «det er andres feil tankene” langt ned i jorda og ikke hente dem opp igjen før du er tilbake i jobb.

Og en ting til; Du må grave disse tankene ned umiddelbart. (kanskje du kan lese dette først, men les raskt, finn en spade og kom deg ut i hagen.)

Jeg er for gammel | Jeg har et ikke-norsk navn | Jeg er feit | Jeg er syltynn | Jeg er i en alder hvor de sikkert tror jeg skal ha barn | Jeg er homofil | De beste stillingene blir aldri utlyst | Jeg har hull i CV

frustratedHørt noen av disse tidligere? Kanskje du har tenkt og sagt noe som dette tidligere? Det har du helt sikkert og det har jeg også. Det er faktisk veldig lett å tenke slik og det føles faktisk veldig godt å tenke slik, men så er det da et problem med dette; Det hjelper deg som jobbsøker fint lite å tenke slik og selv om det kanskje føles godt der og da, så går den følelsen fort over i frustrasjon. Er man frustrert, ja da er det vanskelig å være en dyktig og aktiv jobbsøker.

Jeg får en del spørsmål om hvordan jeg ville taklet det å få et nei på grunn av noe av det som nevnes ovenfor. (I mitt tilfelle så ville kanskje vekta vært det mest relevante). Jeg har ikke så veldig godt svar til dette og grunnen til det er at jeg har funnet en metode som virker bra for meg, men som sikkert ikke virker like bra for andre. Uansett så skal jeg dele min metode med dere. Jeg har valgt å kalle den:

«Synd for deg din tulling – en dag blir jeg sjefen din metoden»

Mulig navnet på metoden forklarer hva dette går ut på, men hvis jeg får et nei på et eller annet og mener det er «feil» på grunnlag av noe så tullete som for eksempel at jeg veier 20 kilo for mye så tenker jeg som følger: “Helt OK. Bare vent du. En dag skal jeg bli sjefen din og da skal du få smake din egen medisin.”

Sånn ville jeg gjort det, men som sagt så er det ikke så veldig viktig hvordan man bearbeider slike nederlag bare så lenge man gjør det, og så framt man fort kommer seg opp på beina og er klar for en ny kamp.

Jeg vil bare helt til slutt påpeke at arbeidsgivere som diskriminere på grunn av det som er nevnt ovenfor ikke er en bedrift du trenger i livet ditt. La de kjøre sine egne løp og la dem miste nattesøvn over at den kvinnelige ansatte på 30 år kanskje snart blir gravid eller at den nye ingeniøren velger å holde hender med en av samme kjønn eller at det snart ikke er plass på kontoret for Jonas på grunn av at han har blitt bitte litte gran for stor. La dem få grå hår av dette og heller tenk på den dagen du kan kjøpe opp hele verdens tilgang på hårfargemidler og sovepiller for så å selge dette til disse tullingene for et flersifret beløp.

Nå bærer turen over til Stavanger for samling 2 av Det unike jobbsøkerkurset. Gleder meg til å møte en flott gruppe med flinke mennesker og ha 4 timer sammen med denne gruppen, uten at vi i det hele tatt snakker om ting som «det er ikke min feil».

 

Hilsen

Times New Roman med 0,5 cm mellom linjene Falk Hansen

(Går ved denne tittelen denne uka i respekt for universitetenes flotte karriererådgivere)

 

 

 

 

2 thoughts on “Det er ikke min feil, men alle andres feil

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s