Tøff dame

Jeg fikk en telefon fra ei dame i nettverket mitt her for noen uker siden hvor hun var så inderlig stolt av å ha kommet videre til annengangsintervju som 5 ut av 10 andre. At de skulle intervjue 10 i første runde er et under i seg selv, men den lar jeg gå for denne gang. Kanskje de er dem som vender kappen etter vinden. Uansett, hun var stolt og det hadde hun all grunn til å være.

Så kom andre runde med intervjuer og det gikk i grunn også veldig bra, men (ja det er et men), hun ble spurt om følgende: “Hvis vi ansetter deg, har du mulighet til å være med på en bedriftsreise om 10 dager”? Den så hun ikke komme. Et slikt spørsmål kunne tyde på at de virkelig ville ansette henne… Hva i alle dager skulle hun svare til dette? Junior 1 og Junior 2 hadde gledet seg til første ferie på 2 år og attpåtil så var dette til Eurodisney? Tenk det! Eurodisney samme helg som den potensielle arbeidsgivers viktige jobbreise som hun måtte være med på.

Hun tenkte litt før hun forklarte situasjonen til dem og at dette var noe hun måtte tenkte litt på ila dagen og kvelden. Hun hadde håpet på, samt regnet med at hun fikk litt forståelse fra han som intervjuet henne og at han ville fortelle henne at det ikke ville stå på dette om hun fikk jobben eller ikke (litt barmhjertighet har jo folk flest), men neida, intervjueren ba henne om å sende en mail ila kvelden når hun hadde tenkt litt på det.

Vanskelig valg? Selvfølgelig er det vanskelig valg. Kanskje ikke om man allerede var i fast arbeid. Da hadde man kanskje bare strekket ut fingeren til intervjuer og sagt F You liksom. Dessverre var ikke denne flotte damen i arbeid, og enda “verre”; hun hadde faktisk vært ledig på markedet i 5 måneder. Nå hadde hun endelig funnet drømmejobben og endelig hadde hun mulighet til å sikre seg drømmejobben, men for hva? Ofre ungene og ikke minst deres drøm? Ofre de to små som hadde gledet seg så inderlig til denne turen og som ville bli helt knust om det ikke ble noe? Lett valg? Ikke i det hele tatt.

Hun ringte meg senere på dagen og spurte hva jeg ville gjort. «Det spiller ingen rolle sa jeg, det er deg dette handler om». Joda, hun så den, men lurte uansett på om jeg hadde noen tips. Etter å ha tenkt litt så foreslo jeg at hun kunne sende en mail til dem hvor hun forklarte situasjonen på nytt og at hun helst ikke ville droppe ferien, men om det var det som ville være avgjørende så var svaret «Ja, jeg kan være med på firmatur». Vi sa hadde (som man gjør på telefon) og jeg ventet i spenning på hva denne bedriften ville svare i retur til hennes email.

Svaret kom aldri. Ikke fordi bedriften ikke hadde bry eller gidd til å svare, men fordi denne dama gjorde noe som det står utrolig respekt av; Hun ombestemte seg nemlig og valgte å ikke lytte til mine tips. Og emailen til bedriften?

«Kjære xxxxxxxxxxxxxxx.

Jeg har tenkt over det vi snakket om og selv om dette er en jobb jeg virkelig har lyst på og som jeg mener jeg har mye å bidra til så vil alltid ungene mine komme foran arbeid .Etter å ha gått et par runder med meg selv, samt gitt dere muligheten til å vise litt fleksibilitet i intervjuet, så ser jeg nå at dere ikke er en bedrift jeg ønsker å jobbe i.»

Ønsker dere lykke til videre

Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte da hun fortalte meg om dette, men litt paff, det ble jeg. Dette står det virkelig respekt av uavhengig av hva jeg ville gjort i denne situasjonen og beviser bare at ingen arbeidsgivere skal kunne prøve å utnytte situasjonen til en person man tror er «desperat» etter ny jobb. Kanskje de trodde de utnyttet hennes svakhet, men la meg si en ting; Det gjorde de slett ikke. Om ikke annet så hjalp de henne med å bevise hvor sterk hun virkelig er.

Før du tenker at dette var et enkelt valg (hvem vil ikke sette ungene foran en ny jobb?) så må jeg bare si følgende; Det er ikke et enkelt valg. Det å være uten jobb er ikke alltid like greit og kan være frustrerende både med tanke på økonomi og selvbilde. Attpåtil så var dette drømmejobben hun nå ofret og tenk på alt det arbeidet hun hadde gjort for å nå fram til denne jobben (fem måneder med søknader, CVer, intervjuer, rekrutteringsbyrå osv.) Enkelt a valg? Ikke i det hele tatt.

Det står utrolig respekt av det hun gjorde og viser hvilke flinke og tøffe mennesker det finnes i arbeidsmarkedet på Sørlandet.  En heldig arbeidsgiver vil snart ha henne som arbeidstaker, for ny jobb, det får hun garantert.

Du har min største respekt. Du er kul du.

Damen jeg referer til er med på Det unike jobbsøkerkurset i Kristiansand. Det har hun betalt for av egen lomme og viser hvor interessert og motivert hun er for å finne seg drømmejobben. Bare det å få møte henne har vært et privilegium (fikk til og meg kake på sist kurs) og det er med glede at jeg donerer hennes deltakeravgift til ofrene av jordskjelvet i Nepal. Det er ikke fra meg, men fra henne.