Hva driver du med?

Det var på vei ut av flytoget at jeg støtet bort i en gammel bekjent av meg. Jeg kjente han så vidt igjen da han tok fram hånda for å hilse. (Ja, jeg husket han fortsatt som den formelle typen). «Hyggelig» sa jeg. «Ja hyggelig og lenge siden» sa han og fortsatte; «Beklager Erik, men jeg må løpet til flyet mitt så kan ikke prate så mye. Hva driver du med om dagen?» «Løp du» sa jeg. «Vi tar det en annen gang»

Oppe i avgangshallen på Gardemoen så fikk jeg gladbeskjeden; Ditt fly er forsinket med 50 minutter. Jeg så faktisk positivt på det. Nå fikk jeg i det minste tid til å ta meg en røyk før avgang, og det var mens jeg pumpet på denne forferdelige nikotinen at jeg begynte jeg å tenke litt. «Hva er det du driver med Erik»? Det spørsmålet satt liksom litt igjen i meg, men jeg kunne ikke tenke hvorfor. Jo, så kom det til meg; Det er jo nettopp et spørsmål som dette som er noe av det første vi sier når vi treffer på gamle kjente som ikke vi har sett på et tiår eller to. «Hva er det du driver med Erik?»

I min stilling som hodejeger og kursholder så er det naturlig at jeg møter på mange aktive, jobbsøkere.  Jeg synes de fleste takler det veldig greit må jeg si, og jeg blir litt stolt av «jobbsøker -Norge» må jeg ærlig innrømme. Det er mye positivitet og utrolig mye vilje hos hver enkelt jobbsøker og enda bedre; Jobbsøkerne er utrolig flinke til å hjelpe, heie og feire hverandre. Det kan man ikke unngå å se i disse sosiale media dager.

MEN, ja det er dessverre et MEN. Tilbakemeldingene jeg får fra jobbsøkere innenfor oljeindustrien er at det er spesielt en ting som de synes er veldig vanskelig med hverdagen. Jeg referer da til de situasjonene hvor en jobbsøker møter på en gammel bekjent sånn i forbifarten. Ja, det er faktisk så ubekvemt for noen at de  velger å gjemme seg når det ser en gammel kjenning i horisonten, og det kun på grunn av at jobbsøkeren vet at 96000 kroners spørsmålet (Ja, jeg lever fortsatt i Kvitt eller Dobbelt dager) helt sikkert vil komme: «Hei du, lenge siden sist. Hva driver du med nå for tiden?»

Det er selvfølgelig ikke noe vondt ment når vi stiller slike spørsmål. Vi er vant med det og vi har liksom ikke noe bedre å spørre om. Til syvende og sist så er jo arbeid viktig, men i og med at jeg kommer såpass tett inn på jobbsøkere så ser og hører jeg hvor leit dette er for dem det gjelder. De er ikke “redde” for å ringe NAV. De er ikke “redde” for å besøke NAV og de er ikke “redde” for å motta dagpenger. Neida, de er kun litt redde for at hver dag de rusler en tur i skogen, er på fotballkamp med jentungen eller på shopping i byen så kan de «risikere» at de møter på en gammel bekjent som mest sannsynlig vil spørre dem hva de driver med for tiden.

Jeg vil gjerne oppfordre oss alle til å tenke litt på dette, og selv om ikke det alltid er like lett (gamle vaner er vanskelige å bli kvitt) så la oss allikevel prøve. Ja, la oss unngå å stille spørsmålet; Hva er det du driver med for tiden». Tenk hvor positivt innvirkning dette vil ha på Lisa som du var forelsket i på ungdomskolen og som du møter på flybussen, eller tenk hvor positivt dette vil være for Knut som du spilte hockey med på 90 tallet når du møter han på byen.

Jeg skal selv prøve å være mer oppmerksom på dette og tror meg når jeg sier følgende: Det skal svært lite til for at en jobbsøker kan ha 1 mindre bekymring når hun står opp om morgenen. Alt vi som er i arbeid trenger å gjøre er å være oppmerksomme på dette. Da kan Lisa og Knut bruke alle sine krefter og energi på å gå ut å jakte nye muligheter.