Dem som har møtt meg har mest sannsynlig fått en aldri så lite følelse av at jeg brenner for å hjelpe flinke mennesker med å komme seg i ny jobb. Ikke bare det. Jeg brenner faktisk for at jobbsøkere skal kunne ha det så gøy som overhodet mulig gjennom jobbsøkerprosessen. Ja det er faktisk mulig. MEN, det er en ting jeg brenner enda mer for: At jobbsøkere mottar tips, råd og veiledning som er relevant i henhold til dagens marked og i henhold til hva en jobbsøker har behov for. Dessverre så er ikke alltid dette tilfellet. Det er faktisk svært ofte at dette ikke er tilfellet. Trist. Ikke sant?
For de av dere som følger med på denne bloggen eller har lest saker fra meg i diverse media så vet dere at jeg er en person som sier det som det er. Muligens noen ikke liker dette, men jeg tror de fleste av dere setter pris på at jeg ikke prøver å bake budskapene mine langt inne i sjokoladekaka. Det skal jeg heller ikke gjøre denne gangen.
Som hodejeger, og ikke minst arrangør av omstillingsprogrammet DUJSK, så er det naturlig at jeg følger nøye med i medier og sosiale medier med tanke på bransjerelaterte tekster og oppdateringer. Jeg har ikke tall på antall «karriereveiledere» det er der ute, men de er nå her i hvert fall og da blir det naturlig at jeg leser de tekstene som disse menneskene legger ut. Dessverre er ikke kona så glad for at jeg leser deres tekster og det er fordi ni ut av ti tekster fra disse yogainstruktørene av karriereveiledere ødelegger humøret mitt. Ja, humøret daler helt fra vår leilighet i niende etasje og så langt ned i kjelleren som det er mulig å komme. Det er ikke bare humøret det går ut over. Jeg blir faktisk lei meg også. Ja, jeg blir rett og slett sinna når folk tror at, så framt de har dressen på seg, har tittelen rådgiver eller karriereveileder, har en eller form for «billig» sertifisering og et godt rykte fra 1990 tallet, kommer med det jeg pent sagt kaller lureri. Og når jeg sier lureri, da er jeg faktisk veldig snill.
Så hva er det som er lureri og hva er det du som jobbsøker må ta med en megastor klype salt? Huff, det er mye det, men jeg har satt sammen en liste jeg over noen av dette, så håper du har saltklypa klar:
1. Det ser ut som at de karriereveiledere som selger sine tjenester til oljebedrifter i dag tror at det ikke finnes noen jobber innenfor olja. Plutselig må alle som mister jobben i olja omstille seg og se etter jobber innenfor andre bransjer. Og for å kunne gjøre det, ja da må man jo “naturligvis” gjennom et høyt nummer av veiledningstimer. Passer greit for en karriereveileder eller omstillings”ekspert” som selger slike timer til bedrifter som nedbemanner, ikke sant?
Realiteten: Det finnes fortsatt masse stillinger innenfor oljeindustrien og det vil også være tilfellet i tiden framover også. Det kan være smart å åpne opp for muligheter utenfor oljen, men jeg ser at mange av dem som velger å fokusere på å finne seg en jobb i oljeindustrien faktisk oppnår akkurat det. De som ikke gjør det? De er for opptatt av å forberede seg til time 10 ut av 20 med karriereveileder Berntsen.
2. Det ser ut som det i disse dager er viktigere å finne seg selv i stedet for å gå ut å finne seg en ny jobb. Joda, for noen er helt sikkert dette tilfellet, men for de fleste så må det jo det viktigste være å finne seg en jobb? Hvorfor bruker derfor så mange av disse karrierefantene så mye tid på omstilling hos den individuelle? Kanskje fordi det høres fint ut og kanskje fordi der er slik de tjener penge? Men enda mer sannsynlig, de er så høye på seg selv at de gir blanke f i den individuelle jobbsøkeren så lenge de får solgt seg inn til bedriften som nedbemanner.
Realiteten: Er du aktiv jobbsøker så handler det om (for de fleste) å nå fram på de stillingene du søker på, nå fram til de stillingene som ikke blir utlyst samt holde motivasjonen oppe gjennom hele prosessen. Det gjør du ikke ved å finne deg selv og det gjør du ikke med et karriereveiledningsprogram som varer lengre enn en masterutdannelse eller en elefants svangerskap.
3. Av en eller annen grunn har karriereveileder tatt på seg ansvaret for å bestemme hva som er riktig og hva som er galt i jobbsøkingsprosessen. Kanskje høres ikke dette så galt ut for deg, men tenk på følgende: Det er ikke karriereveilederne som ansetter direkte til sin bedrift og det er ikke karriereveilederne som arbeider som hodejegere / rekrutterer. Blir det ikke da litt galt at disse pampene plutselig skal fortelle deg hva du skal gjøre?
Realiteten: Det betyr veldig lite faktisk hva en karriereveileder mener er riktig eller galt. Det er ikke dem som er ditt publikum. Publikummet ditt er hodejegere, rekrutterere og bedrifter som rekrutterer direkte. Det er deres behov og ønsker du skal tilpasse deg, ikke en karriereveiledere som har snakket piss i 20 år.
4. Det er faktisk ikke noe som er så veldig riktig eller galt når det kommer til CV, søknad og alt det andre en jobbsøker stresser så mye med, men som faktisk ikke er så viktig i det hele tatt. Grunnen til at det ikke er noe som er riktig eller galt er nettopp det at den som rekrutterer har sine egne preferanser. En hodejeger foretrekker CV på to sider mens en annen foretrekker CV på tre sider. Noen foretrekker at du ringer før du søker, mens andre blir dritt forbanna om du ringer. Du ser tegningen. Så hvorfor snakker og leser vi så mye om dette? Kanskje det er fordi en vakker dag for mange år siden så bestemte noen mennesker seg for å starte en bedrift innenfor noe de ikke hadde peiling på (karriereveiledning) og så har det utviklet seg deretter for det verre.
Realiteten: I og med at du ikke kjenner hver eneste person der ute som rekrutterer samt hva de foretrekker, så vil du aldri kunne være riktig hele tiden. Derfor er det ofte tryggest at du skriver en CV som du er fornøyd med, en søknad som du er fornøyd med osv. Ja, gjør du hva du mener er best så vil du nok «treffe» oftere en du bommer. Om det blir trippel 20 hver gang tviler jeg på, men det blir nok mer trippel 20 en pilen utenfor dartbrettet. Er ikke det deilig å tenke på 🙂
5. Karriereveiledere burde heller kalle seg selv «boks-settere». Det er jo det de gjør. De setter alle jobbsøkere inn i en og samme boks slik at alle er helt like. Glemt er dette med at man skal være seg selv, glemt er dette med at man skal fortelle sin egen historie og glemt er dette med at det unike med deg som jobbsøker nettopp er deg selv. Jeg skal si deg en ting jeg; Hører du på dette oppspinnet som mange kommer med så vil det være mer effektivt, både tids og kostnadsmessig, å levere en fem-ukers lottokupong på din lokale matvarehandel.
Realiteten: Ikke vær redd for å være deg selv. Det er ikke rakettforskning, men helt sikkert veldig vanskelig å ta til seg når man hele tiden blir matet med dette A4 lureriet av en som kaller seg konsulent eller rådgiver, en som har på seg dress og en som bygger sitt karriereveiledningsprogram til å passe seg selv og sin egen grådighet. Det virket kanskje for 10 år siden, men ikke i disse dager.
Så hva skal du gjøre hvis du ikke kan høre på hundrevis av ekspert der ute? Her er mine råd:
Husk å komme på tide for et jobbintervju.- Si alltid ja til kaffe på et jobbintervju.
- Ha et fast, men ikke for fast håndtrykk når du hilser på den som skal intervjue deg.
- Ring å still spørsmål før du søker på en stilling for da skiller du deg virkelig ut.
- Send åpne søknader til bedrifter for da gjør du noe ingen andre gjør.
- Ha en CV på maks en side uavhengig av erfaring.
- Alltid ha erfaring før utdannelse så framt du har relevant erfaring.
- Skift navn om du heter Afsahl eller lignende. Beste navn er Ole eller Per om du er mann og Lisa eller Sofie om du er dame.
- Ikke si at du er homofil hvis det er tilfellet. Alle arbeidsgivere er skeptiske til homofile.
- Skriv en formell søknad som høres og sees ut som om du skal skrive et brev til kongen.
Jeg antar at du ser ironien i tipsene mine ovenfor. Du skal slettes ikke høre på slike ting og jeg er helt sikker på at du er flink nok, voksen nok og erfaren nok til å forstå at det er lurt å komme på tide til et intervju. Slik umyndiggjøring lar jeg heller alle de andre stå for.
Så har jeg i det hele tatt noen tips til dere som søker jobb? Joda, det har jeg nok, men kanskje bedre at du leser tidligere tekster på denne bloggen så finner du nok noe som passer deg. MEN, en ting som er sikkert:
Er du deg selv, klarer du å formidle dine egne historier og samtidig være positiv gjennom hele jobbsøkerprosessen, ja da skal du nok se at det ordner seg for deg også. Fordelen du har er jo at noen av dine jobbsøkende konkurrenter fortsatt går til veiledningstimer hos karriereveileder Berntsen og har ikke tid til å søke på jobber.
En liten tanke til slutt: Er det ikke litt underlig at karriereveiledere ikke går ut med konkrete resultater på hvor mange som har vært gjennom deres programmer har fått jobb? Ikke rart at noen mener at de bedrifter som nedbemanner og bruker noen av disse yogainstruktørene av veiledere kun gjør det for å gi ansvaret til noen andre.
Erik Falk Hansen | Daglig Leder, OG-S AS
OG-S står bak Det unike jobbsøkerprogrammet, DUJSK, som har tatt Norge med storm. Av de 19 programmene vil holdt i vår og sommer så er 69% av deltakerne allerede tilbake i ny jobb.
Er du en bedrift som må nedbemanne så ta gjerne kontakt for mer info om dette helt unike konseptet. Da viser du at du bryr deg.
Erik Falk Hansen- Sier det som det er 
One thought on “Yogainstruktøren som ville bli karriereveileder”