Det undrer meg at når det kommer til tips rundt jobbsøknader så snakker man fortsatt om de samme tipsene og rådene som man gjorde på 90 tallet. Det undrer meg også at vi snakker om de samme tipsene og rådene i et godt marked som det vi gjør i et tøft marked. En smule underlig tenker du kanskje? Det gjør faktisk jeg også.

søknadFor en stund tilbake hadde jeg en hyggelig diskusjon med en person i nettverket mitt. Han kunne ikke forstå hvorfor han aldri kom gjennom til intervju. Han hadde gjort alt riktig liksom når det kom til jobbsøknad. Han hadde fått venner til å se på den, han hadde fått familiemedlemmer til å se på den og ja, han hadde til og med fått «eksperter» til å se på dem. Men intervju, det fikk han bare ikke.

Jeg spurte han rett ut jeg: «Hvem er det som kjenner deg best»? «Det er meg selv så klart» sa han og lurte på hvor jeg ville med dette.

Jeg fortsatte: «Hvis det er du som best kjenner dine egenskaper, din historie og dine styrker, er det ikke da litt underlig at du legger mer vekt på hva andre mener du skal skrive i stedet for å skrive det du selv mener er best?

«Jo» sa han «men disse folkene er flinke med å skrive søknader» «Nei» sa jeg. «Det er godt mulig de er flinke til å skrive sine egne søknader, men det er kun en person i denne verden som er flink til å skrive din søknad og det er deg» sa jeg, og debatten var i grunn over.

Han skjønte poenget mitt og ble rett og slett litt flau over hvor idiotisk han hadde vært, men det er jo ikke han sin feil. Det er jo slik jobbsøkerverden er blitt; «eksperter» som tror det har noe får seg og sette en og alle inn i samme bås.

Slik markedet er per i dag så er det naturlig å forvente at de fleste utlyste stillinger vil motta godt over 100 søknader. I noen tilfeller godt over 500 tenker jeg. Hvor viktig en søknad er eller ikke er vanskelig å si. Det bestemmer jo den personen som skal vurdere søknaden din, men hvis man absolutt ønsker å skrive en bra søknad og ikke minst skille seg ut, hvorfor velger folk flest da å begynne med noe som:

«Søker herved på stillingen som» eller «viser til utlyst stilling som»

Skille seg ut liksom? Ikke akkurat en god start.

Da jeg begynte med denne bloggen var jeg svært så opptatt av å ikke skrive tekster som sier «du må gjøre dette» og «du må ikke gjøre dette». De fleste leserne er helt sikkert oppegående nok til å forstå at man skal holde seg innenfor visse rammer når man skriver en søknad, men vær så snill og ikke legg deg midt inne i rammen som alle andre. Da gjør du søknadsprosessen til loddtrekning og det regner jeg med du ikke vil.


Så hva kan du gjøre når du skriver en søknad?

cropped-unik-3.jpgDu kan gjøre akkurat som du vil og hva som passer deg. Bruker du litt tid på den så er jeg helt sikker på den blir god nok. Ikke tenk på hva andre sier du skal skrive og kun fokuser på at du skal formidle din historie som også skal være såpass interessant at mottaker ønsker å høre mer. Hvem er jeg – Hva kan jeg – Hvor vil jeg. Klarer du det (Det gjør du) så skal du raskt se at du faktisk kommer noen vei.

Når du så er ferdig med søknaden så skal du ikke la andre se over den. Du skal sende den fortere enn du kan si ordet søknad og så skal du være fornøyd med å ha gjort en god jobb. Verre er det ikke og det er synd at yogainstruktørene av karriereveiledere har fått alt for mange år på seg til å formidle dette lureriet som sier du må gjør det helt likt alle andre. Du er flink nok selv, ingen kjenner deg bedre enn det du gjør og gjør du arbeidet med søknaden selv så er den ekte. Og ekte, det er noe arbeidsgivere liker.

Par ting til ettertanke:

  1. En bekjent av meg viste meg en søknad han hadde skrevet hvor som han sendte til en lederstilling i offentlig sektor og en lederstilling i privat sektor. Han fikk intervju på begge stillingene. Han hadde skrevet en søknad på knappe en halv side. (Fy fy sier «ekspertene». Den var i hans egne ord og hadde en «ekspert» sette på denne søknaden så hadde de revet den i filler. Tenk det dere. Så «farlig» kan det være å høre på andre mennesker som ikke henger med i tidene. Det som var gøy med denne søknaden var at denne personen brukte ordet «VI» når han skulle beskrive seg selv utenfor arbeid. «Vi bruker mye tid på hytta i xxxxxx» tror jeg det var han skrev og vet du hva? Det var forfriskende å lese og først da innså jeg hvor mye et to-bokstavord kunne bety og hvor mye det sa om denne personen.
  2. En Daglig Leder for en bedrift jeg møtte her for leden undret seg over hvorfor alle kun skriver om seg selv i en søknad, men nesten aldri skriver noe om bedriften / stillingen som er utlyst. «Det forundrer meg også» sa jeg. Vi ble begge enige om at kanskje det kunne vært lurt å smigre litt søknaden. Det fleste av oss liker jo å bli smigret litt, ikke sant? Kanskje noe å prøve neste gang du skal skrive noen ord om deg selv Min oppfordring i dag er at du selv tenker gjennom hva du ønsker å formidle i søknaden, ikke bryr deg så mye om hva alle andre sier du skal skrive og at du lager en søknad som du mener beskriver deg, din historie og din kompetanse. Gjør du det, ja da får du en ekte søknad og som nevnt tidligere: Det liker arbeidsgivere.

OBS. Jeg glemte en ting. Etter du har sendt søknad / eller før du sender søknad så må du for all del huske å ringe å stille noen spørsmål. Da skiller du deg virkelig ut. i likhet med de andre 150 søkere som også ringer….

Lykke til

Erik

 

2 thoughts on “Jobbsøkerserie del 4: Den “fryktede” søknaden

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s