Vet ikke hva jeg skal si helt jeg, eller skrive for den saks skyld. Sitter her gira som aldri før, og nei, det er ikke kaffen eller red bullen som har gjort det slik. Neida. Jeg har vært med på kanskje det som må være i topp 10 listen min av opplevelser noen ganger. Helt ærlig. Topp 10.
Da jeg fikk en telefon fra Line i Pøbelprosjektet på Østlandet her for noen uker siden så var jeg litt skeptisk (beklager Line J). «Erik, vi ser du ville tilby NAV gratis opplæring i LinkedIn og lurte på om du også kunne gjøre dette for pøblene våre» sa hun. Hmmm tenkte jeg. Tilbudet mitt til NAV la jeg ut flere måneder tilbake (noe de aldri tok meg opp på) og i tillegg så er jo ikke vanligvis Pøbelprosjektets deltakere min eller OG-S sin målgruppe. «Dette må jeg tenke litt på» sa jeg til meg selv før jeg ba om en mail på hva de ønsket.
Herre min hatt hvor glad jeg er for at jeg til slutt sa ja (Herre min hatt bruker jeg for kompisen min Kjell Tore blir så sur når jeg banner i bloggen min). Sier det en gang til jeg: Herre min hatt hvor glad jeg er for at jeg til slutt sa ja.
Nå er jeg nettopp kommet hjem etter to fantastiske timer hos Pøbelprosjektet på Lillestrøm. To timer med en gjeng med 40 supre og initiativrike «pøbler» har ikke bare gitt meg en topp 10 opplevelse, men også lærdom og erfaringer som jeg kommer til å ta med meg resten av livet. Har rett og slett ikke ord på hvor bra jeg har det nå.
MEN, nok om meg. Det vil jeg få fram er at næringslivet må bli enda flinkere på å ansette mennesker som kanskje har hatt noen problemer tidligere i deres liv. Det å møte på problemer i livet er jo mer naturlig enn noe annet. Slik er bare livet, og ja; det er noe vi som mennesker rett og slett bare må leve med. Det er ingenting som tilsier at mennesker som tidligere har hatt problemer skal resultere i en dårlige ansettelse. Heller ikke noe som tilsier at en ansettelse av en person som ikke har hatt motgang vil være en bedre ansettelse. Snarere tvert imot, ikke sant? Selvfølgelig er det sant, det er bare at vi ofte har vanskelig for å tenke slik når det er oss selv som skal ansette. Vi går liksom for det vi tror er den trygge løsningen…
Følelsen jeg nå sitter med kan kun beskrives som lykkerus. Planen var et glass vin i kveld hos en kompis, men jeg tror jammen meg jeg ikke trenger den slags rus på en lang stund. I dag har jeg nemlig fått være i lag med en rekke ungdom som har utrolig mye å by på og som faktisk vil være store ressurser for deres framtidige arbeidsgivere. En gjeng med ungdom som ikke er noe annerledes enn andre og en gjeng med ungdom som faktisk lyser av engasjement, snillhet og kreativitet.
Skal man synes synd på ungdommer som er havnet der hvor de må være med på noe som pøbelprosjektet? Selvfølgelig ikke. Det ville vært nedverdigende mot dem. Ja, de er rett og slett for flinke og inspirerende til at man i det hele tatt skal sette dem i «synes synd på båsen»
Jeg vil gjerne takke dere alle for i dag kjære pøbler. Meningen var jo at jeg skulle lære dere litt om sosiale medier og jobbsøking, men jeg er overbevist om at jeg lærte mer enn alle dere til sammen. Det setter jeg virkelig pris på.
Så tusen takk til alle pøblene på Lillestrøm: Nico Nikey aka Pøbel-preacher, Jonas, Thomas, Mehdi, Brith, Matu, Nabil, Bjørn Christian, Peder, Joshua, Silje Merethe, Paulo, Salman, Stein Arne, Jeanett, Ron, Jon, Espen, Andre, Krizz, Marius, Carina, Fredrik, Line og Svein og flere.
«You have made my weekend» og det mener jeg virkelig.
Nå er det tilbake til DUJSK, Oljeindustrien og en helt annen målgruppe, men skal ikke se bort fra at jeg stiller igjen hos Pøblene på Lillestrøm en gang eller ti i framtiden, om jeg er velkommen så klart.
God helg alle
Pøbelen Erik