For å få til denne teksten var det med en viss skepsis at vi i går kveld valgte å gå på jakt. Ikke jakt som når Inge er ute og skyter elg eller rype. Nei. Vår mål var veldig annerledes og ingen gevær var nødvendig. Vi var nemlig på jakt etter den “Norske” restauranten i Dubrovnik. Den restauranten hvor ting er akkurat som hjemme. Restauranten som feriekåte nordmenn bare må besøke (minst 5 ganger) når de er i Syden.  Restauranten hvor man virkelig føler at ferien er her. NORGE, men med 15 grader bedre temperatur og en sol som aldri svikter.

Det tok ikke lang tid.  I en vakker bakgate hørte jeg plutselig en fyr rope til meg og kona: «E derre Noske? Valkommen, valkommen”.  Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, men svaret ble et ja. Dog på engelsk.
Før jeg fikk sagt noe mer så skimtet jeg det røde, hvite og blå flagget hengende på veggen i utendørsdelen av restauranten, og før jeg fikk summet meg til å se at det faktisk var det norske og ikke islandske flagget, satt vi begge i en stol hver med et bord i midten. «Baste bord for Noske» kom det fra servitøren

Joda vi har alle vært der. Restauranten i Syden hvor alt er som hjemme. Norsk mat, servitører som kan de viktigste linjene på norsk og servitører som «elsker» Norge og Nordmenn. Restauranten hvor tannpirkere allerede er satt ut på bordet (det er noe med oss nordmenn og konstant behov for disse pirkene) og hvor dagens kjøttrett er kjøttkaker eller kjøttpudding og dagens fangst fra havet er kokt torsk.

Nå var altså jeg også der og før jeg fikk spurt om et askebeger så peker kona på et bilde hengende på murveggen ved siden av bordet vårt. «Isn`t that Kong Harold» sier hun på halvt norsk halvt engelsk. Jøsse meg. Det var det sannelig et bilde av vår kjære konge og dronning hengende på veggen. Tenk det. Kong Harald og Dronning Sonja helt her nede i Dubrovnik.  Nå følte jeg meg virkelig som hjemme.  Her var det trygt og godt.

Som på alle andre restauranter så ble det til slutt mat på oss her også. Kokt torsk på meg og kjøttkaker på kona. Begge rettene med de samme potetene og grønnsakene. Lurer på om Kong H og Dronning S gikk for det samme?
Dessert? Pikekyss og krem. Kunne valgt en lokal karamellpudding, men hvem spiser lokal mat når man kan få norsk mat…
Etter et par kyss og litt krem så kom servitøren over med en overraskelse. «Gratis jeger til alle norske gjester» Vi kunne ikke si nei og aksepterte høflig. Drakk jegeren med kyss nummer tre, mens jeg signaliserte med hendene at det nå var tid for regningen.

Regningen kom den med enda en jeger og ordene «20% rabatt fo alle noske gjester». «Valkommen igjen, valkommem igjen» sa Admir da vi stod opp for å gå. «Vi sees» «la han til.
Jeg sa det samme, men på engelsk. Vel vitende om at dette var min første løgn for ferien. Been there done that tenkte jeg. Av alle måltidene vi har hatt her nede var dette helt klart det verste og kjedeligste.  Ingenting nytt, ingenting spesielt og ingenting verdt å huske. Jeg slo meg til ro med at kvelden fortsatt var ung og mens vi ga et siste farvel hørte vi Postgirobygget suse ut av høytalerne. Det var sangen Idyll.  Ikke mye idyll her sa jeg til kona, men kanskje vi får gjøre som refrenget sier; «Det er øl».
Mye øl ble det denne kvelden.  Det trengte vi.


Er det en ting  jeg undrer på så er det hvorfor jobbsøkere Norge (jobbsøkere og karriereveiledere) synes det er så fryktelig vanskelig å tenke nytt. Hvorfor?
Man er absolutt nødt til å tenke nytt i dagens marked og rett og slett prøve det som er litt utenfor ens komfortsone. Det trygge og sikre gir dessverre ikke ofte resultater når man konkurrerer mot mange flere søkere enn tidligere.
Det trygge og det sikre gir dessverre heller ikke ofte resultater når flere og flere bedrifter ansetter gjennom venner og bekjente, eller nettverk. Kall det hva du vil.

I innledningen på våre kurs og program så forteller vi deltakerne akkurat dette. Vi sier det som det er: Her i Norge skal jobbsøkere gjøre det gode gamle og det som er trygt. Her i Norge forteller karriereveiledere fortsatt om de samme “gode” tipsene som de fortalte om for fem år siden.
Det positive med dette?
Jo, det skal nemlig veldig lite til for at nettopp du kan gjøre ting litt annerledes. Det skal faktisk svært lite til for at du skal bli en bedre jobbsøker enn alle andre innenfor ditt felte.
Alt du trenger å gjøre er å våge å gå litt utenfor boksen og heller spise reker bakt i hvitløk, chilli og persille i stedet for  reker med fint brød, sitron og majones. Tenkt litt nytt, våg å tro på deg selv og dine ideer og så gasser du på og gir alt du har.

Husk; Det å skille seg ut handler ikke om å kle seg ut i klovnekostyme og banke på dører hos bedrifter. Det handler rett og slett om å gjøre det som passer deg og din bakgrunn best og vise at du er den individuelle oppe i dette her. Klarer du i tillegg å gå litt utenfor komfortsonen så skal du se at resultatene raskt blir mye bedre.


Det hører med til historien at komplimentene til middagen var Piffi krydder og rosa dressing. Alt jeg savnet var den deilige lukten av wienerpølser fra Narvesen som har ligget å trekke i flere dager. Ellers må jeg også si at Admir var super vennlig og gjorde alt for at vi skulle ha det fint. Nesten sånn at jeg synes litt synd på han når jeg skriver denne teksten, men nå er dette en jobbsøkertekst og ikke restaurantanmeldelse så jeg slår meg til ro med det.

Ut på tur aldri sur

Erik

 

 

Ut på tur aldri sur

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s