Når det kommer til ansettelser så synes jeg det er naturlig å tenke at de over 50 ikke kan yte like mye som de som er noe yngre. Jeg synes også det er naturlig å tenke at de over 50 ikke er så flinke med data, språk og teknologi som de noe yngre. Hvorfor klager man da på at bedrifter gjør en feil med å ikke vurdere de over 50? Gammel og skral. Femti feit og ferdig. Slik er det bare.
De som kjenner meg vet at jeg ikke mener det jeg skrev i innledningen. Selvfølgelig er det ikke noe negativt med å ansette mennesker i 50 årene og selvfølgelig er det leit at noen bedrifter utelukker aldersgruppen 50 til 67. Slik skal det ikke være, men slik er det dessverre.
Heldigvis så er det ikke så alt for mange bedrifter som diskriminerer på alder. Problemet er bare at det er så mye snakk og skriverier om dette, noe som gjør at alt for mange over 50 omtrent gir opp før de er i gang med jobbsøking. Det er så lett og naturlig for hjernen å tenke “ingen som vil ha meg når de kan få en på 10 år yngre” Er du i aldersgruppen 50 + og jobbsøker så er det slike tanker du må legge bak deg. Slike tanker gjør at motivasjonen synker og synker. Slike tanker skaper elendighet.
Godnyheten er at dette med alder er noe du som over 50 rett og slett ikke skal stresse med. Du er den du er og kan ikke gjøre noe med det. Samtidig er det mange flere bedrifter som ansetter dem over 50 enn bedrifter som diskriminerer. Din tid og energi skal bli brukt på disse bedriftene. De som vil ha deg. De som ikke tenker alder, men tenker på hva en kandidat kan bringe med seg. De andre? De få som ikke liker at alder starter med tallet 5, de skal du ikke henger deg opp i. Ikke la dem «vinne» med å ødelegge din motivasjon og den trivselen du har med deg selv.
Diskriminering finner vi på alt mulig rart når det kommer til ansettelser. De fleste av oss har noe vi kan bli diskriminert imot. Det kan være for gammel, for ung, liten utdannelse, utenlandsk navn, legning, har små barn, alder som tilsier at skal ha barn osv osv. Det som kjennetegner alle disse er det faktum at vi ikke kan gjøre noe med dette og da er saken ganske enkel og logisk:
- Ikke bruk krefter på dem som ikke vil ha deg
- Se på disse menneskene som enda en grunn til å motivere deg. Gå ut å vis dem liksom
Nå har vi drevet med jobbsøkerprogrammet DUJSK i snart 18 måneder og godt over 1500 av deltakerne er i ny jobb. Statistikken på dem over 50 år i forhold til dem under 50 år er omtrent helt lik. Der 94% av dem under 50 år kommer i jobb innen 3-12 måneder kommer 92% av dem på over 50 år i jobb innen 3-12 måneder. Da er det ikke så galt og som sagt; Ikke la dem som diskriminerer ødelegge for din trivsel og din motivasjon. Det fortjener de ikke.
Vær stolt av den du er og fokuser på hva dun kan, hva du kan bidra med og hvilken stor ressurs du er for arbeidsgiver. Det er dette som teller
Ha en fantastisk dag
Erik
…blant annet derfor startet jeg bloggen Femti Feit og Fantastisk dagen før 50 års dagen min! Kunne ikke vært mer enig!
LikeLiked by 1 person
Så kult Øyvind 🙂
LikeLike
🍀 så bra
LikeLike
Enig!!!!
Har strevet til å få meg en fast jobb siden jeg flyttet til norge, nå er jeg 51 og får mer motvind!!!!
LikeLike
Diskriminer tilbake. Den bedriften som ikke vil ha den som er 50+ eller en annen situasjon går kanskje glipp av en stjernekandidat. Det er dette som må være motivasjonen.
Selv sliter jeg med (generelt sett) å bli sett i denne jobbsøker-situasjonen mens jeg ser andre klarer seg fint. NB jeg er ikke 50+. Jeg har sett at noen faser meg ut på navn, ikke noe for min del. Jeg er med andre ord i den “heldige”delen så jeg har alle fordeler… Og det er her poenget til Erik ligger.
Som person har du noe annet som andre ønsker. Prøv å analyser deg selv og selg denne egenskapen til andre. Prøv å selg den til deg selv først. Ville du ansatt / kjøpt tjenester fra deg? Hvorfor… Hvorfor ikke. Og ikke gi opp uansett.
Jeg kan ikke komme med bedre råd enn det. I det øeyblikket du gir opp har du tapt. Når du for 100’de gang har tapt og reist deg så kanskje du vinner på 101. gangen. Jeg er ikke noe eksempel til etterfølgelse i jobbsøker-øyemed da mange er mye flinkere, men jeg har ingen planer om å gi opp med det første.
Vær aktiv, hjelp andre, motta hjelp/tips, knytt nettverk, vær synlig. Om du kan være original og du vinner på det så kjør på. Jeg tror jeg har funnet noe for min del innen 12 mnd, og håper selvsagt det skjer før. Jeg vet jeg blir flinkere hver dag, mer spisset, mer fokusert, større nettverk, kan flere triks osv. Jeg vet jeg var utdatert da jeg prøvde i hele 2004, fikk jobb mars 2005 og siden har hatt jobb.
Nå skjer det samme igjen, om konjunkturen nå er lettere / vanskeligere enn i 2004 er jeg ikke sikker på. Skjer det igjen og i 2019 har vi kanskje samme situasjon igjen, men ett er sikkert en kan bli flinkere i jobbsøking på samme måte som i alt annet en øver på. Å finne de rette tipsene, nettstedene lenkene, nettverkene, annonsene, folkene… er bare en av mange detaljer en kan forbedre. Uansett hvordan det går… ikke gi opp, da klarer du deg, uansett hva slags diskriminering du evt var utsatt for forrige gang.
Og mangler du linkedin, så start der. Siden jeg ble oppsagt i september 2016 tror jeg at jeg har brukt minst 30 timer i uken p jobbsøke-relaterte oppgaver. Lage CV, Linkedin, Nettverk, Finne stillnger, søke, snakke med utlyser, antas til intervju noen ganger, følge opp. Be om svar når jeg ikke er akseptert. Antall søkere, søknadsprosess, komme i kontakt med nye og mye mer. Det er hardere å søke jobb enn å beholde den og utføre den når en først har den. Tenk også gjennom hvor fleksibel en kan være.
Lykke til til allllllle sammen, det er en jobb og venter på deg der ute. Du må bare finne den, eller om du er heldig så finner den deg 🙂
LikeLike