Jeg får ikke jobb fordi jeg er for gammel. Jeg får ikke jobb fordi jeg er for ung. Jeg får ikke jobb fordi jeg er overkvalifisert. Jeg får ikke jobb fordi jeg er underkvalifisert. Jeg får ikke jobb fordi jeg er homofil. Jeg får ikke jobb fordi jeg er gift jente på 30 uten barn, men som helt sikkert skal ha barn. Jeg får ikke jobb fordi jeg har tre små barn. Jeg får ikke jobb fordi jeg heter Arfat. Jeg får ikke jobb for jeg er tjukk.

Det store spørsmålet: Diskrimineres det i Norge i dag med tanke på ansettelser til arbeidslivet? Da iht. de nevnte faktorene ovenfor?
Selvfølgelig diskrimineres det. Det tror jeg vi alle er klar over, og i tillegg beviser all forskning at dette er tilfellet.

Jeg kan godt forstå at det må være svært vanskelig for en jobbsøker å oppleve diskriminering på grunn av for eksempel alder (for ung eller for gammel). Det må være enda vanskeligere når man gang på gang føler at dette er tilfellet. Allikevel vil jeg påstå at en jobbsøker, på kort sikt, rett og slett bare må akseptere det. En må rett og slett akseptere at det er et sted mellom 10 – 30% av næringslivet som rett og slett ikke ønsker deg for den du er.
Høres litt rart ut? Hva i huleste er det Erik prøver å si liksom?
Joda, jeg ser den, men la meg forklare litt nærmere.

På våre jobbsøkerprogram så arbeider vi tidlig i programmet med det jeg nå er inne på. Vi går faktisk så langt at vi sier til følgene til deltakerne;
«Møter vi en av dere om 2 års tid og du fortsatt ikke er i jobb så vil du, uten å nøle, si noe i den duren som: Det er ikke noe poeng å prøve lengre. Jeg får ikke jobb fordi xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx.»

diskr

Og vet du hva? Slik er det dessverre. Mange lar seg fullstendig ødelegge av diskrimineringen som finner sted i dagens næringsliv. Mange bruker alt av krefter, motivasjon og vilje på de som ikke vil ha deg for den du er, og for hvert nei en får så graver man seg lengre og lengre ned. Synes mer og mer synd på seg selv, og til slutt? Det er ikke noe poeng i å fortsette jobbsøkerprosessen. Ingen vil ha meg fordi xxxxxxxxxxxxxx.

Det som er så leit er at det i slike tilfeller er kun en “vinner”.
Vet du vem?
Jo det er de 10 – 30% der ute som synes det er OK å diskriminere i ansettelsesprosessen. For hver jobbsøker som gir opp så er det de som «vinner» på en måte, og er du en av de som lar disse folkene vinne, eller er du en som har potensiale til å bli typen som lar dem vinne så vil jeg spørre deg:
Er det dette du virkelig ønsker?
La disse menneskene vinne?
La disse menneskene ødelegge deg?

Helt sikkert ikke.

Du har kanskje hørt uttrykket; «Holding a grudge is like letting someone live rent free in your head»

Tenkt på det. Er du en av dem som lar alle disse som ikke vil ha deg for den du er bo gratis i hodet ditt? Og om det er tilfellet, fortjener de å bo gratis i hodet ditt?

Selvfølgelig gjør de ikke det.

Så hva kan du (må du) gjøre?

Joda, det er lov å være lei seg og frustrert om en opplever diskriminering. Det er menneskelig og helt naturlig. MEN, så raskt som overhodet mulig må du få disse folkene ut av hodet ditt.
Så raskt som mulig må du slutte å gi dem deler av din energi.
Så raskt som mulig må du bare glemme dem.
Ja, på en måte må du bare aksepter at de ikke vil ha deg og heller fokuserer på de 70-90% som vil ha deg.

En kan skrive tekster dagen lang om stakkars meg og se på meg, ingen vil ha meg. En kan skrive brev til kongen eller be til gud (om man er troende) om at det må bli slutt på diskriminering. Uansett hva en gjør så bruker man viktig energi på de som ikke fortjener det. Tenk på det neste gang du føler at du opplever diskriminering. Samtidig tenk at du skal bruke dine krefter på de som vil ha deg og de som ikke diskriminerer. Da skal du nok se at hverdagen din blir bedre. Du vil erfare at du gjør en bedre innsats på intervjuer og at du skriver bedre søknader.
Du vil rett og slett bli en helt annen person.
En positiv person og en positiv jobbsøker.

Jeg sier deg igjen: Skal du virkelig la en person du ikke liker ta opp viktig plass i hodet ditt, og det helt gratis?

Nei, fokus må være på dem som ikke diskriminerer. På dem som er interessert i «å handle med deg»
Så hva skal du gjøre med de som diskriminerer?
De får bare ha det så godt de.
La dem være slik.
La dem være ignorante.
La dem være uvitende.
La dem være imot deg.

Det skal ikke stoppe deg. Det skal ikke stoppe noen. Alt som skal stoppes er at disse folkene får gratis leie i hodet ditt.

Det er først når du er med på dette at du virkelig har lagt et grunnlag for å bli en god jobbsøker og finne deg en ny jobb.

Masse lykke til alle sammen. Ikke noe mer; «Jeg får ikke jobb fordi» Slik tenker nemlig ikke en god jobbsøker

Erik

3 thoughts on “For gammel eller for ung? Du må akseptere det

  1. Helt enig med deg og det du skriver. Jeg er hverken for gammel eller for ung. Jeg får ikke gjort noe med å være overkvalifisert eller underkvalifisert (avhengig av stilling jeg søker). Jeg får ikke gjort noe med avslagene jeg har fått. Aksepterer at noen arbeidsgivere diskriminerer (deres tap) og mener de ikke fortjener å ta plass i hodet mitt. So far so good. Det som er vanskelig for meg å bearbeide/få gjort noe med er å vite at det er alltid noen andre som får jobben jeg søker på (når 500-1000 søker den samme jobben). Det er ikke noe som heter “Du rykker stadig frem i køen”, som så mange sier til meg. Det er heller snakk om å vinne i Lotto. Hvor finner jeg den arbeidsgiveren, som ikke diskriminerer og ser min verdi, som vil satse på meg og hvor jeg vil trives å jobbe? Legger vekt på trivsel og motivasjon i å gjøre jobben, i tilfelle du har tenkt å nevne stedet jeg er i arbeidstrening fram til neste mandag. Jeg etterlyser konkrete grep som gjør at jeg får jobben. Å ha et bilde på LI og Facebook konto skaffer meg ikke en jobb. At jeg skriver negative innlegg/svar er basert på mine oppfatninger av situasjoner jeg har vært i. Det må alle akseptere det.

    Like

  2. Helt enig med deg og det du skriver. Jeg er hverken for gammel eller for ung. Jeg får ikke gjort noe med å være overkvalifisert eller underkvalifisert (avhengig av stilling jeg søker). Jeg får ikke gjort noe med avslagene jeg har fått. Aksepterer at noen arbeidsgivere diskriminerer (deres tap) og mener de ikke fortjener å ta plass i hodet mitt. So far so good. Det som er vanskelig for meg å bearbeide/få gjort noe med er å vite at det er alltid noen andre som får jobben jeg søker på (når 500-1000 søker den samme jobben). Det er ikke noe som heter “Du rykker stadig frem i køen”, som så mange sier til meg. Det er heller snakk om å vinne i Lotto. Hvor finner jeg den arbeidsgiveren, som ikke diskriminerer og ser min verdi, som vil satse på meg og hvor jeg vil trives å jobbe? Legger vekt på trivsel og motivasjon i å gjøre jobben, i tilfelle du har tenkt å nevne stedet jeg er i arbeidstrening fram til neste mandag. Jeg etterlyser konkrete grep som gjør at jeg får jobben. Å ha et bilde på LI og Facebook konto skaffer meg ikke en jobb. At jeg skriver negative innlegg/svar er basert på mine oppfatninger av situasjoner jeg har vært i. Det må alle akseptere det.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s