Slik som dette opplever en stor mengde jobbsøkere hverdagen med tanke på kontakt med rekrutteringsbransjen. Denne personen har jeg aldri tidligere hørt om, kjenner henne ikke, hun har ikke fulgt meg og mine tekster og kom rett og slett helt tilfeldigvis over hennes kommentar om bransjen på sosiale medier i går. Et ekte eksempel og en ekte historie og det er så leit å høre hva jobbsøkere må gå igjennom. Her kommer «En jobbsøkers hverdag» i hennes egne ord. (Skrevet av Henriette MacGregor fra Stavanger)

NB. Kommentaren var til en tekst som ble lagt ut (Tatt vekk i etterkant) hvor teksten handlet om hva en må gjøre for å få tak i rekrutterer. Kommentaren nedenfor tar utgangspunkt i denne teksten, men i bunn og grunn så er dette hennes oppsummering av alt som skjer i bransjen.


 Ikke bare skal man høre mye før ørene faller av, i disse dager skal man åpenbart måtte lese mye før øynene triller ut også, i hvert fall om man følger med på det som rører seg i bemanningsbransjen!

Jeg trodde altså jeg hadde sett det meste, men dette tar kaka! Ikke bare skal jobbsøkeren skreddersy CVen, med flid og omhu skrive velfunderte søknader, og da bare til stillinger han er 150% passende til, han skal sørge for å ha et sjarmerende bilde på Linkedin, 4 mastergrader, 20 års erfaring, være under 30, barnløs og lett flyttbar – og nå skal han min sann også jage rekruttereren for å få bekreftet hva han allerede har skjønt nemlig at han ikke er tatt i betraktning for jobben han har brukt tid og omtanke på å søke på!

kjedelig

Denne jobbsøkeren, som har fått vite i klartekst at det er en fulltidsjobb å skrive søknad, spisse CV, ha oppdaterte referanser, han som alltid må være klar for uttrykning til intervju på kort varsel – skal med andre ord ta natta til hjelp for å skrive mailer til rekruttereren for å få et livstegn, en tilbakemelding som sier at han ikke er aktuell for stillingen? (For man må vel fortsatt ha lov å tro at bemanningsbransjen klarer å ta kontakt med dem de har lyst å engasjere?) Er det mulig? Og dette skal man altså gjøre med voksne folk som har hatt så gode kandidater tilgjengelige at de til og med har vært på intervju? Seriøst?

«Tidligere har jeg skrevet at rekrutterere ofte arbeider med 20-40 ledige stillinger.»
– OK, og da er det kanskje betimelig å spørre hvilke byråer som i disse dager har 20-40 (!) aktive oppdrag pr rekrutterer?

 «I gjennomsnitt, 150-200 søkere for hver stilling. De er opptatt. De er så opptatt at de ikke klarer å svare hver kandidat, det er ikke det at de ikke vil.»
– OK, det hender sikkert til og med at noen utlysninger genererer enda flere søknader, men det kan umulig bare være jeg som er trøtt og lei av å lese om hvor overarbeidede og slitne disse rekruttererne er?

I stedet for å sende arbeidssøkere på jobbsøkerkurs og holde liv i en helt ny bransje som skor seg på fortvilede, utslitte arbeidssøkerne som aldri får svar, så er det kanskje på tide å spandere litt opplæring på rekruttererne?
Kan jeg foreslå et kurs eller to i time-management og bruk av Outlook? (Så de får effektivisert mail-kommunikasjonen sin, og lære seg noen enkle grep for å håndtere store mengder informasjon på en ryddig og effektiv måte?), og hvorfor ikke sørge for en innføring i å lese CVer, forstå stillingsbeskrivelser (oppdrag) og terminologien innen de forskjellige fagene? Da kan rekruttererne kanskje få noe fornuftig ut av de 10 sekundene de spanderer på hver, nå som de angivelig “drukner” i dem, og har det så fryktelig travelt?

 «Du er nødt til å sende tre e-postmeldinger eller legge igjen tre talemeldinger for å få dem til å reagere. Dette er et faktum i dagens arbeidsmarked.»
– Hvis ikke denne påstanden er ren og skjær nonsens, så står det dårligere til i rekrutteringsbransjen enn på de fleste arbeidsplasser i Norge.

Men, nå er det visst sånn at de er den eneste yrkesgruppen som noensinne har vært overarbeidet og hatt travle dager også – så vi burde vel egentlig synes synd på dem, hjelpe dem litt mer og finne «en annen godt egnet kandidat» til jobben de holder på med, var det så? (For selv klarer de det kanskje ikke i bunken på 200 skreddersydde CVer de har fått tilsendt.)

Er bemanningsbransjen i Norge virkelig bekjent av dette her, om det nå er riktig bilde som er tegnet opp? Har de ingen yrkesstolthet, for ikke å si skamvett?


Jeg tror alle vi som driver med rekruttering og omstilling har godt av å høre slike historier. Vi har gått av å ta i mot kritikk og vi har godt av å få et spark bak. Som jeg alltid sier; Selv vi i bransjen har venner eller familiemedlem som er jobbsøkere og det er vel ikke slik vi ønsker at de skal oppleve ting?
Nei, helt klart ikke og nå er det på tide at bransjen som helhet går i seg selv og fikser ting “pronto”. Skrive tekster om fiendebilder eller være oppgitt over “stakkars meg jeg har ikke tid til å behandle søkere” er ikke riktig vei videre.

Erik

 

3 thoughts on “En jobbsøkers hverdag i møte med rekrutteringsbransjen – Skrevet av en jobbsøker

  1. Dagens arbeidsmarked i Norge er beinhardt.Så hardt at enkelte arbeidssøkere har fått psykiske plager.Jeg legger til en regjering som er totalt og fullstendig handlingslammet.Som om ikke dette er nok ser vi et NAV som er kneblet av politikerne.
    Det gjorde svært vondt å lese opplevelsen til denne arbeidssøkeren.Jeg ble ikke bare trist men egentlig fly f……..Noe så elementært som og sende tilbakemelding om avslag via Outlook burde være i alles interesse.Også oppdragsgivers branding overfor arbeidssøkeren.
    Idag er det slik at en Finn.no annonse genererer mellom 180 – 250 mottatte søknader.Med helt elementære datakunnskaper burde det være enkelt å lage databaser på profesjonene de ulike arbeidssøkerne besitter.Kanskje slipper hodejegeren en ny tidkrevende og dyr runde med Finn.no eller andre stillings utlysnings portaler.
    Er det noe vi som arbeidssøkere kan gjøre?
    Jo vi kan slutte å kaste bort tid på disse hodejegerfirmaene.Ikke bare er de respektløse overfor arbeidssøker ,men innehar jobb utfordringer de langt på vei ikke behersker eller forstår.
    Har de forstått noe?
    Noen av de store hodejegerfirmaene gir tilbakemelding via e-mail eller ringer deg med resultatet.Disse har utvist forståelse i tillegg til menneskelige kvaliteter.
    Tilslutt
    Når arbeidsmarkedet kommer i balanse igjen vil flere av de useriøse firmaene bukke under.
    Håpet er at de vil smake sin egen behandling de selv har påført den enkelte arbeidssøker.
    Tror jeg stopper der.

    Like

  2. Vil legge til at mye av de over er jeg enig i. Jeg snur også på tanken min, og jeg gjorde vel det første gangen i 2003 – 2004 da jeg forrige gangen var i en slik situasjon. Bla. lurte jeg på om det jeg kunne hadde erfaring med var verdt noe… Jeg kan på en måte si, jeg tvilte på meg selv… Jeg brukte 14 dager med mye planlegging, kom fram til at bølgewdalen ikke passet meg og ga meg ikke. Nå er jeg en av de som skriver mange søknader, og legger mye arbied i de ulike, noe med å finne hjemmesider og andre klder, men mest om jeg vil jobbe der.

    Når en så blir spurt om hva er motivasjonen, eller er en motivert nok o.l. så er mitt svar til meg selv, jeg legger ikke ned timesvis med arbied og sender en søknad om jeg ikke er interessert… Innenfor mitt fagfelt har det ikke vært så viktig for meg hvilken bransje jeg er i, kun om jeg tror oppgavene blir interessante og jeg føler jeg kan bidra. En skal ha det gøy på jobben, trives og få andre til å trives, gir en mye får en mye, glede som vennskap.

    Når jeg da søker så “forventer jeg svar” og får stort sett svar, seinest i dag, på en stilling som ikke lenger er aktiv, og som jeg søkte på for 14 dager / 3 uker.

    Til nå i 2016 høst og til i dag, har jeg vel send ca. 50 søknader muligens litt færre.
    Litt vanskelig å telle da noen kun er CV-registring og de ikke øsnker søknadsbrev.

    Jeg planlegger samtidig når jeg ønsker tilbakemelding, og når jeg ikke får det (svært sjelden for min del) så henvender jeg meg først på e-post (min foretrukne måte, da de i andre enden kan bestemme om de vil svare og når…) Av og til med melding eller telefon. Selv foretrekker jeg å motta henvendelser på e-post da en kan lese de senere ller om en ikke får tak i hverandre, og er det viktig, ring til en får svar 🙂

    Deretter krysser jeg av i listen min og gir rekrutterer et smil i margen om jeg får svar.
    Positive svar gir en dato for oppfølging.

    Generelt avslag (om jeg ikke forstår grunnen) fører til at jeg evt. sender en ny e-post og spør om årsaken.

    Avslag som forteller årsaken, gjør jeg ikke så mye om.

    Så det viktigste, for alle tilbakemeldinger og avslag så sender jeg en ny e-post og sier takk, og oppfordrer de til å sende til alle søkere. Noen ganger får jeg svar på denne 3. nivå meldingen, der de sier beklager enda en gang, og at det er hyggelig med en fin tilbakemelding.

    Mao. Noen av bedriftene har spandert flere minutter på meg selv om jeg ikke var en aktuell kandidat, og rekrutterere som ikke tar seg tid til dette (vet ikke hvor mye en ansettelsesprosess koster, men tipper flere 100 000 de gjør seg selv en stor tabbe.

    Om en bedrift får 800 søkere og det ikke er via e-post (som det sjelden er)
    Da bør de klage til leverandør om det ikke kan sende ute en generell avslags-melding (samme hvilken type sms, e-post …)

    Dersom et rekrutteringsfirma ikke klarer dette, noen som jobber med slike ting til daglig… da bør de vurdere andre arbeidsmetoder eller datasystem.

    NB lite av det over er selvopplevd nå i 2016 – 2017, muligens mer i 2003 – 2004, og da var jeg kanskje litt mer passiv vil ikke bruke ordet “mer/mindre proaktiv” Å være jobbsøker for mange er forhåpentligvis en ny opplevelse og ukjent opplevelse, jeg vet ikke om så mange som da er proaktive… Etterhvert blir en dyktigere, og slike tekster med mange fler er inspirasjon, til ettertanke og verdifull lesing

    Lykke til til alle jobbsøkere, og får dere ikke svar så bare spør igjen, for det er ulisg av noen å lyse ut en stilling, for så å ikke svare søkere, og er dere datakyndige, så tilby dem å hjelpe med å få til et lsikt system;) DEt finnes mange gode system og arbidsrutiner.

    Petter Arild

    Like

  3. Rekryterare får så många duktiga kandidater.´, men dem är också duktiga på att svara. Vi som är svenska konsulenter kan bara vänta på bättre tider inom olja och gas, eller ge upp. Jag har sökt kanske 100 olika jobb under senaste år som har gått , som MC ingenjör och utan ett resultat. Bara lokala kandidater räknas för bemanning företag. Jobbar med ett annat eget företag med det är inte samma sak som att jobba i Norge. Hoppas att få jobba inom min kompetens igen

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s