Når man blir fortalt at kona og barna ikke er viktig

Ikke ofte jeg får tid til å sette meg ned på en kaffe, sippe på en Cappuccino og følge med på hva som skjer i storbyen, men i dag er dette tilfellet. Venter på en master-student som holder på med en spennende master-oppgave rundt arbeidsmarkedet og NAV og gleder meg til å møte henne. Dessverre er det også slik at når man endelig får satt seg ned så begynner tankene å spire rundt arbeidsmarked og jobbsøkeres møte med arbeidsmarkedet. Og i dag tenker jeg på Petri på Sørlandet som snart er ferdig med jobbklubb i Kristiansand.

Jeg gikk nemlig et langt brev fra Petri og det har jeg fått lov å dele med dere.

Hei Erik.

Jeg heter Petri og er 39 år gammel. Jeg er utdannet på Bachelor-nivå og har arbeidet i 14 år innenfor fagfeltet mitt, sist 5 år i oljebransjen. Som så mange andre så ble jeg også nedbemannet høsten 2016. Det ordner seg helt sikkert tenkte jeg og tok meg en ekstra god og lang juleferie.

Jeg var så heldig å bli tilbudt tilgang til et karrieresenter gjennom tidligere arbeidsgiver nå i 2017, noe jeg likte svært godt. Var godt å få litt hjelp med CV og andre ting. I tillegg meldte jeg meg på DUJSK Programmet til OG-S AS i Kristiansand i mars noe jeg også er glad for.

I samme måned som jeg var med på DUJSK Programmet og gikk til karrieresenteret hos tidligere arbeidsgiver fikk jeg «grøsse-meldingen»; Du har blitt kalt inn til jobbklubb via NAV, da med en ekstern leverandør. Nå tenkte ikke jeg nødvendigvis grøss og gru som så mange andre gjør når de mottar denne innkallelsen, men det traff liksom litt dårlig. Hvor mye mer var det jeg kunne lære om jobbsøk liksom? Men, skal man ha dagpenger så har man ikke noe valg.

Nå er jeg snart ferdig md jobbklubb i Kristiansand. 4 av 5 uker er fullført og nå som det er tid for å ta inn inntrykkene fra denne klubben så må jeg jo se på hva er det virkelig jeg sitter igjen med? Er jeg blitt så mye bedre jobbsøker på disse fire ukene? Har jeg lært noe mer enn det jeg lærte via karrieresenteret eller DUJSK for den saks skyld? Har det vært fornuftig bruk av tiden min som jobbsøker?

Etter en kort tenkepause og en prat med kona så var svaret nokså enkelt: Nei (På alle tre spørsmålene Erik)

Du ser, jeg var faktisk relativt positiv til denne jobbklubben (mye mer enn de fleste andre). Til og med karrieresenteret og DUJSK-folkene sa «Petri, gå inn der med åpent sinn så lærer du helt sikker noe».  De tok feil. Jeg lærte ikke noe. Jeg er faktisk blitt en dårligere jobbsøker, eller ville blitt det om jeg tok alle de tingene vi «lærte» Første problemet med denne klubben var at sammensetningen av deltakerne var helt feil. De fleste hadde droppet ut av videregående skole eller fagskole og rett og slett hadde det vanskeligheter med å få en fot inn i arbeidslivet, mens her satt jeg, og en annen, med en helt annen kompetanse, erfaring og utdannelse.  Det at vi alle hadde forskjellig bakgrunn var ikke noe problem sånn fra et personlig plan. Hadde det greit i lag med alle jeg, men konseptet med hvordan en som jobbsøker går fram vil jo være helt forskjellig iht. hvor en er i karrieren og livet.  Derfor blir jo sammensetningen her helt ulogisk Erik. Ville det ikke vært mye bedre om NAV og deres aktører satte sammen gruppen på en mer strategisk måte? Det ville jo vært bedre for alle deltakerne uavhengig av bakgrunn og utdannelsenivå.

Første uken fikk vi en CV mal av kursinstruktøren. Vi ble fortalt at utdannelse måtte komme etter erfaring, spesielt i og med at vi alle hadde lite utdanning. Hmmm. De må ha glemt meg og han andre opp i dette Erik, begge hadde jo Bachelor. Vi ble så fortalt at vi ikke måtte ha med sivilstatus på CV og eventuelt om vi hadde barn. Det var ikke relevant, men som jeg sa til en av de andre deltakerne; Jeg føler at kona og barna på 3 og 4 år er en viktig del av meg. Men nei, det var visst ikke lov til dette.

Jeg hadde blitt tipset av karrieresenteret og DUJSK om at jeg skulle ha navn på referansene mine på slutten av CV. Kristiansand er en liten by hvor alle kjenner alle og da mente de at dette ville gi en stor fordel i tilfellet de jeg søkte hos kjente en av referansene. Logisk tenkte jeg og gjorde dette. Nå i dag er ikke disse referansene på CV lengre. De ble tatt vekk samtidig som jeg kastet kona og barna mine på hodet ut av livet mitt. Det måtte bare være slik sav jobbklubb-instruktøren.

For 2 uker siden så skulle vi lære om arbeidsmarkedet. Det var en god ide tenkte jeg da første sliden på PP kom opp, men neste bilde var et bilde som refererte til den industrielle revolusjonen. Hva har dette med arbeidsmarkedet å gjøre sa jeg, etter jeg hadde rukket opp hånda og fått lov til å si noe. «Det er veldig viktig, sa kursholderen». Vi må gå gjennom hele historien for å danne oss et bilde av arbeidsmarkedet den dag i dag. Og det gjorde vi Erik. 6 timer senere var vi kommet til finanskrisen i 2007-2009, og alt jeg hadde blitt fortalt (opp til 1998) var noe jeg hadde lært på ungdomsskolen og til en viss grad på videregående skole. Det var ille. Veldig ille. Her satt jobbsøkeren Petri og lærte helt elementære ting, mens mine jobbsøkende konkurrenter var ute i markedet og jobbet med å få seg jobb. Snakk om ulempe. Tusen takk NAV.

Jeg skulle gjerne fortelle mer om denne klubben jeg nå snart er ferdig med, men det får jeg komme tilbake til en annen gang. Nå må jeg gjøre opp for fire ukers bortkastet tid og da blir jeg jobbsøker ikke 37,5 timer i uka, men 75 timer i uka.

Har heldigvis tatt en ting med meg på veien videre. Du ser Erik, vi skulle bruke 2 timer på å lære mer om oss selv og da måtte vi, i grupper på fire, gå gjennom alle landene rundt forbi i verden hvor vi hadde vært. Nå finnes det en kul app for dette hvor det ville tatt 5 minutter å få på plass alle landene jeg hadde erobret i mitt liv, men nei, vi måtte bruke to timer på dette fordi det sa så mye om oss selv….

Hilsen Petri som er klar som et egg for ny jobb og som nå skal jobbe hardere enn før for å komme meg i jobb før sommeren. Så er det jo godt å vite at jeg de siste fire ukene har lært mer om den industrielle revolusjon, arbeidsmarkedet under krigen og sist men ikke minst, at jeg har besøkt 28 land i mitt liv.

Dette brevet er et fiktivt brev basert på samtaler jeg har hatt med «Petri» i Kristiansand + flere andre deltakere på forskjellige jobbklubber der nede. Alt som nevnes iht. hva som skjer på denne klubben er tilfellet. Det kommer en oppfølgingstekst på dette hvor jeg, i sammen med andre, skal prøve å komme med noen konkrete tips til hvordan NAV kan gjøre jobbklubbene mye bedre, da veldig enkelt.