Av og til må man få lov å lure om vi fortsatt lever på 80-tallet når det kommer til likestilling og kvinner i arbeid. Av og til lurer jeg på om byen jeg vokste opp i, Kristiansand og Sørlandet generelt fortsatt aksepterer diskriminering av kvinner i arbeidslivet. Av og til lurer jeg på om Sørlandets største avis (Fædrelandsvennen) ikke ser på kvinnediskriminering som et viktig team og heller om at en eks-Start spiller valgte å by i bydelen med 20 lekeplasser.
Her kommer en historie fra januar i år som jeg aldri hadde trodd vi ville møte på i dagens arbeidsliv og som dessverre er helt sann. (Navn på kvinne endret)
Dame 36 år – Siri
3 barn
Master i Ledelse og Organisasjonspsykologi
Bachelor Human Resources
Forlenget mammapermisjon (18 måneder) fram til desember 2018
8 års erfaring som HR Rådgiver
Siri søkte på en HR Rådgiver stilling via et bemanningsbyrå i Kristiansand. Kunden til byrået er et av Sørlandets ledende entreprenørselskap, et selskap hun hadde hørt mye positivt om og en stilling hun var veldig interessert i. Noen dager i etterkant fikk hun en telefon fra en kvinnelig rådgiver i dette bemanningsbyrået. Samtalen varte i ca. 3 minutter.
Rådgiveren hos bemanningsbyrået begynte med å takke for søknad. Deretter gikk det bare «nedover». Gjennom denne korte samtalen fikk Siri ikke et eneste spørsmål om erfaring, kompetanse, utdannelse eller motivasjonen for å søke på denne stillingen. I stedet var fokus rettet mot hennes familiesituasjon. Bemanningsrådgiveren nevnte at hun kunne se fra Siri`s CV at hun hadde 3 barn, og lurte derfor på om Siri var klar over at dette var en fulltidsstilling hos entreprenørselskapet? Siri svarte ja og ble så spurt om hvor gamle barna var. Uten at Siri kunne se at dette var relevant svarte hun rådgiveren som videre spurte om hentetid i barnehage. Rådgiveren forklarte at dette var en 9-4 jobb hvor det krevdes noe overtid. Siri svarte at dette ikke var noe problem ettersom hun og mannen delte på dette. Hun nevnte videre at hun tidligere hadde hatt fulltidsjobb da hun hadde 2 små barn hjemme og at tidligere arbeidsgiver ville gi henne en god referanse. Bemanningsrådgiveren takket for samtalen og sa de skulle komme tilbake til Siri.
Noen dager senere mottok Siri en standard email hvor de takket for interessen og informerte om at hun ikke ville bli med videre i prosessen.
Vi har vært i kontakt med en journalist i Fædrelandsvennen som tok sakene videre til ansvarlig redaktør og vi fikk beskjed tilbake at de ikke ønsker å bruke ressurser på denne saken. Da vil fulgte opp med ansvarlig redaktør ble vi fortalt at redaktøren skulle ringe tilbake, men dessverre hørte vi aldri noe. (NB. Vi tilbydde Fædrelandsvennen og stå fram med navn på Siri).
Hvordan er dette mulig? Hvorfor skal kvinner finne seg i dette? Hvorfor skal et lokalt entreprenørselskap velge ansatte basert på kjønn og hvor mange barn de har? Hvorfor tror bemanningsrådgiveren at en kvinne med 3 barn ikke kan jobbe i en fulltidsstilling?
Jeg har i mine 15 år innenfor rekruttering både her i Norge og UK aldri opplevd maken. Jeg har også snakket med utallige rekrutterere og HR representative den siste uken og de kan heller ikke forstå at dette kan finne sted i 2019.
Har vi ikke kommet lengre når det gjelder likestilling? Er det slik selskap på Sørlandets ønsker å stå fram?
Det ironiske oppe i dette er at samme bemanningsbyrå rekrutterer for et selskap på Sørlandet som er en av driverne for ikke-diskriminering i Norge. Godt det ikke var for dem denne bemanningsrådgiveren jobbet på vegne av.
Lik og del dersom du også mener dette er helt galt og at kvinner i arbeidslivet (og ellers i livet) er like mye verdt som menn.
Erik Falk Hansen og en dame som har ben i nesa og utrolig dyktig