De gamle som aldri ble gamle

Det var fredag kveld på Wallmans i Oslo. Tid for å legge arbeidsuken bak seg og suge til seg litt underholdning, god mat og drikke. Med andre ord; Fredags-tacoen måtte ta en pause. Da vi ankom bordet vårt la jeg merke til tre eldre damer på bordet ved siden av. “Hva gjør de her liksom” tenkte jeg nonsjalant mens jeg bestilte en flaske med italiensk rød. Lettkledde damer og gutter på scenen, høy musikk og fest liksom; ikke akkurat noe for et gamlehjem, sa jeg til meg selv og hadde vel forventet at disse gamle damene hadde forlatt bordet, lokalet og Oslo før det første av dagens 6 show var over. Den gang ei.

Etter et par glass vin av en god rød så tenkte jeg ikke så mye mer på pensjonistene ved siden av. Var mer opptatt av meg og mitt liksom, men merket meg jo at de ikke hadde forlatt bordet ved første mulighet. Ja kanskje de hadde øreproppene langt opp i øret og latet som om de var på strikkeklubb på gamlehjemmet…

Det begynte å bli sent. Musikken ble høyere og artistene mer lettkledd. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til at hun eldste damen hatte stått opp, satt zoomen på maks og filmet deler av showet på sin splitter nye smarttelefon. Jeg måtte trekke litt på smilebåndet og kunne ikke unngå å bli imponert.

Mot slutten av kvelden var det tid for et mini rocke-show. Det var Guns N Roses og Welcome To The Jungle for alle penga. Nå blir det for mye for “eldrehjemmet” ved siden av, sa jeg til min kone, men så raskt jeg hadde avsluttet setningen og tatt inn en ny munnfull tørr Italiensk kom en av damene over til bordet vårt. Og det hun sa vil være med meg for alltid: “lov meg en ting dere; aldri bli gamle” Hun fortsatte “bare se på venninnen min (Hun med zoomen); Hun er 90 år gammel og feirer bursdagen som om hun er 25!”

For en herlig innstilling og for noen herlige mennesker. Bare den setningen og det at hun kom over til oss var mer verdt det som var et sykt bra show. Ja bedre enn alt som skjedde denne helgen. Ja, den korte setningen og det å se denne disse damene i farta, både sa og betydde så mye.

For er det en ting vi alle kunne ha godt av å tenke mer på så er det at uansett alder, helse, personlig situasjon, så trenger vi aldri bli gamle. Joda, håret kan bli grått, sykdommer kommer og kroppen vil kanskje ikke fungere så godt som tidligere; Men som damen på 90 så klart og tydelig sa til meg på veien ut: Har du lyst på livet så lov meg å aldri bli gammel.

En fin ting å tenke på om man er på fjellet, på søndagstur, foran TV`en eller hva annet man måtte gjøre på en søndag. Kanskje vi alle har godt av å “rocke” litt mer.